Her om dagen snakket jeg tilfeldig med en mann som oppdaget at jeg jobbet med politisk journalistikk. Det endte med at han ga meg en skyllebøtte med ingredienser fra både politikk og journalistikk. Han mente hele vårt politiske system er korrupt, preget av politikere som karrer til seg og journalister som går på pølsefesten med disse korrupte politikerne. Han mente at de siste habilitetssakene måtte være nok et bevis på at vårt politiske system er pill råttent og at både politikere og journalister er korrupte.
Overraskende nok ble dette til en av de meste interessant pratene jeg har hatt i valgkampen. Hans påstander ble ikke stående uimotsagt fra min side. Men siden han ikke er alene om å mene dette, bestemte jeg meg for å skrive om det.
Det er viktig å understreke at de aller fleste politikere er bra folk som har engasjert seg for et bedre samfunn
Det perfekte styresett finnes ikke
La meg først slå fast: Vårt demokrati er ikke perfekt. Det har sine mangler, svakheter og forbedringsmuligheter. Likevel er det bedre enn alle alternativer.
Den som tar seg tid til å se både historisk og geografisk på ulike politiske systemer vil oppdage følgende: Det finnes ingen perfekte styresett. Det finnes ikke det perfekte demokrati. Dessuten: Politikere er folk. De gjør – som alle oss andre – feil. Noen av dem overser ting, noen av dem glemmer ting og de gjør av og til brølere. Noen har også tatt en snarvei og nyter litt for godt av systemet. Slik sett er de trolig akkurat som resten av befolkningen. Kanskje er de til og med litt bedre, fordi de er i søkelyset.
De fleste av oss andre har også gjort feil. På jobben, i privatlivet, i studiesituasjon eller hvor som helst egentlig. Noen har betalt for tjenester svart, andre kjørt for fort, sneket på trikken eller glemt å oppgi viktig informasjon til skattemyndigheter eller arbeidsgiver. Sagt på godt kristelig vis er vi alle syndere.
Når politikere gjør slike feil blir de naturlig nok tatt mye hardere enn andre. De som sitter på storting og i regjering lager og forvalter landets lover og regler. De som sitter med en slik makt har et særlig ansvar for å følge loven. Det er prisen for å ha makt. Man da er det ekstra viktig at denne gruppen ikke står over loven.
Gutterom og pendlerbråk
De siste 2–3 årene har flere politiker-saker blitt avdekket. Først kom hele runden med pendler-saker, eller gutteromssakene som de også ble kalt. De førte til at flere topp-politikere måtte trekke seg fra poster som statsråd, partileder og stortingspresident. KrFs partileder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad var en av dem, Aps statsråd og nestleder Hadia Tajik var en annen, og Aps stortingspresident Eva Kristin Hansen var en tredje.
I tiden etter kom en kraftig opprydding. Riksrevisjonens rapport var en sterk kritikk av både stortingets representantskap, administrasjon og av flere stortingsrepresentanter. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen slo fast at Stortinget ikke hadde hatt orden i eget hus. I rapporten ble det slått fast at: «En tredel av representantene som har mottatt fratredelsesytelse eller etterlønn, har fått utbetalt for høy ytelse.» Ikke nok med det: Nærmere 50 stortingspolitikere hadde brutt reglene.
[ Politiet ferdig med å etterforske pendlerboligsakene ]
Inhabilitet, aksjer og venneutnevnelser
I sommer og høst kom en ny bølge med det mange oppfatter som politiker-snusk. Denne gangen var det inhabilitet som sto på dagsorden. Hele fire statsråder har måttet beklage ulike feiltrinn, unnlatelsessynder og manglende innrapportering av inhabilitet. Også her var sakene ulike og hadde ulik grad av alvorlighet. Ministerne var Tonje Brenna (Ap), Anette Trettebergstuen (Ap), Ola Borten Moe (Sp) og Anniken Huitfeldt (Ap). Både Trettebergstuen og Moe måtte gå. I skrivende stund sitter fortsatt Huitfeldt. Saken handlet om at statsråden burde hatt kjennskap til ektefellens aksjekjøp, fordi dette per definisjon gjorde henne inhabil. Torsdag ettermiddag ble det klart at Økokrim ikke åpnet etterforskning av Huitfeldt. Også Høyres leder Erna Solberg er kommet i søkelyset fordi hennes ektemann har kjøpt og solgt enkeltaksjer mens hun var statsminister.
Nå blir det en opprydding også her. Tirsdag denne uka krevde statsminister Jonas Gahr Støre aksje-frys av alle i regjeringen og alle i politisk ledelse i alle departementer. Sakene har rystet det politiske Norge.
[ Støre krever aksje-frys av alle i regjeringen ]
Et korrupt demokrati?
Men hva sier så alt dette om våre politikere og vårt demokrati?
Trolig har det gjort noe med tilliten til hele vårt politiske og demokratiske system. Men egentlig er det et paradoks. For faktisk er alle disse sakene nettopp gode eksempler på at systemet fungerer. Det blir faktisk ryddet opp.
Vårt demokrati er konstruert slik at makthavere blir sett i kortene av flere ulike instanser. Eksempler på dette er Riksrevisjonen, Økokrim og domstolene. Mens Trump i USA blåser av deler av rettssystemet og kaller det politisk rigget, har norske politikere stor respekt for disse instansene.
Ikke minst er flere av sakene gravd frem gjennom journalistikk. Vi lever i et land der det er mulig. Det er ikke er farlig for journalister å avdekke grove feil. Det fører ikke til drapstrusler eller tap av jobb.
Sett i den store sammenhengen er det ingen selvfølge. Faktisk er det farlig å avsløre makten mange steder i verden. En oversikt fra Reporters Without Borders viser at mellom 2002 og 2022 ble 1.668 journalister drept i verden. Gjennomsnittet er 80 journalister hvert år. Svært mange av disse var kompetente journalister som ble brysomme for politiske makthavere og for sterke økonomiske interesser.
De aller fleste politikere er bra folk
Til slutt er det viktig å understreke at de aller fleste politikere er bra folk som har engasjert seg for et bedre samfunn. Visst finnes det de som misbruker systemet. Men det gjelder ikke de fleste politikere. De fleste norske politikere i alle partier er idealister som kjemper for den samfunnsmodellen de tror på. De legger inn fritid og engasjement og gjør en viktig jobb for fellesskapet. Også noen av dem gjør feil. Men det gjør hverken dem eller systemet korrupt.
I disse dager stiller de til valg for det partiet de tror på i et av verdens mest demokratiske land. Det norske demokrati tilhører en del av demokratiets gullstandard.
Om du ikke har forhåndsstemt: Gå ut og bruk stemmeretten!
Godt valg!
[ Ta Vårt Lands kirkevalgomat! ]
