Elisabeth Torp døde onsdag 3. mai, nær 63 år gammel. De siste årene har hun levd med kreftsykdom. Inntil for kort tid siden var hun sokneprest i Dovre, men avsluttet på nyåret på grunn av helsesituasjonen.
Pioner for utsatte
Elisabeth Torp var pioneren som sørget for at utsatte for vold og seksuelle overgrep ble tatt på alvor i kirkelig sammenheng. Som den første daglige leder av Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, nå VAKE, fikk hun satt overgrep på dagsorden med fokus på den utsatte. Hun var strateg på de store overordnede strukturene for å møte enkeltpersoner på best mulig måte.
Da hun i 1996 ble tilsatt som prest og daglig leder for Ressurssenteret gikk hun sammen med styret og noen få ansatte inn i et oppdrag der tausheten måtte brytes og tillit måtte bygges for å bli hørt og for å nå ut til de som bar på overgrepserfaringer.
Det står respekt av det arbeidet hun nedla i Ressurssenteret. Hun har bidratt til at ulike fortellinger om overgrep har kommet til overflaten og at dette hører til i og berører vårt felles vi.
Økt kunnskap førte til at hun fikk være med å etablere ADAM, et kontakt- og hjelpetilbud til menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Sammen med Samisk kirkeråd var hun også en viktig bidragsyter i å synliggjøre overgrep i minoritetsmiljøer.
Hun ble talskvinne for de overgrepsutsatte i møte med kirker og kristelige organisasjoner
— Solveig Fiske og Helen Bjørnøy
Liturgi og estetikk
Utvikling av et liturgisk språk der den utsatte kunne delta og kjenne seg igjen, var også en viktig satsning. Elisabeth Torp var opptatt av estetikk og at Ressurssenteret skulle være et godt sted å komme til, med åpent kapell og med bord som var enkelt dekket, men med vakre gjenstander å hvile øynene på.
Flere bøker om forebygging av og håndtering av vold og seksuelle overgrep er utgitt takket være hennes bidrag, utfordring og drivkraft. Bøkene er fortsatt aktuelle og brukes innen utdanning og kirkelig virksomhet. Temaet er nå tydelig inne i trosopplæring, ledertrening, leirarbeid og kirkenes møte med utsatte grupper.
Visjoner og pågangsmot
Elisabeth Torp var en visjonær kirkeleder med et utrolig pågangsmot. Hun så alltid etter muligheter og løsninger i møte med motgang. Dette kom godt med i de mange rundene om økonomiske rammebetingelser for virksomheten i mer enn 20 år. Hun var ikke redd for å gi uttrykk for hva hun mente var rett. Hun kjempet utrettelig for Ressurssenteret og dets eksistens, ikke minst for økonomien.
Hun ble talskvinne for de overgrepsutsatte i møte med kirker og kristelige organisasjoner. Hennes lederskap førte til en erkjennelse om at overgrep også skjer i disse sammenhenger.
Elisabeth Torp er et forbilde når det gjelder kamp for rettferdighet og vern om mennesker
— Solveig Fiske og Helen Bjørnøy
Rettferdighet
Elisabeth Torp er et forbilde når det gjelder kamp for rettferdighet og vern om mennesker.
Hun var en pioner på flere felt i kirken. I sin første stilling som bymisjonsprest i Tøyenkirken åpnet hun prestens kafébord på Oslo City. Sammen med kolleger sto hun for etableringen av gategudstjenester i Oslo og utviklingen av Kirkens bymisjons liturgiske profil, særlig gateliturgien.
Fra 2019 var Elisabeth Torp sokneprest i Dovre og Dombås. Hennes tjeneste her har vært preget av folkelighet, mot og kreativitet med evne til å inkludere og engasjere. I ulike livssituasjoner har folk kjent seg sett, møtt, respektert og ivaretatt. Hennes avskjedsgudstjeneste i januar var ei mangfoldsgudstjeneste som speilet livet på en forbilledlig måte.
Elisabeth var ikke bare yrkesmenneske. Hun var et familiemenneske preget av kjærlighet, varme og omsorg for sine. Og hun var en god og trofast venn. Nå går tankene spesielt til Elisabeths nærmeste familie.
Hennes tro, teologi, tenkning og skaperkraft skinner med avglans fra den evige barmhjertighet.
Solveig Fiske. Biskop emerita og tidligere styreleder i Vake
Helen Bjørnøy. Styreleder i Vake, Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep
