Minneord: «En klok og hjertevarm kirkeleder har gått bort»

Bente Heibø Modalsli døde natt til torsdag 9. mars, nesten 3 år etter at hun fikk diagnosen ALS. Hun ble 71 år gammel. Bente vokste opp på Helle sammen med sine foreldre, søster Ingunn og bror Jon Olav.

Bente hadde et sterkt engasjement og en våken interesse for mennesker. Fra barndomshjemmet hadde hun med seg sin mors hjertevarme for andre, sin fars arbeidsomhet og begges tilhørighet til bedehuset på Helle.

[ Stort intervju med Bente Modalsli: Da den tidligere prosten fikk ALS, rammet det taleevnen hennes først ]

Kalt av Gud

Som ung tenkte Bente på å bli sosionom. Rett etter artium hadde hun et års praksis som pleiemedhjelper på Oslo hospital og gikk et år på Menighetsseminaret. I prosessen med å finne sin yrkesvei, skjedde noe avgjørende på bussen fra Høvik til Oslo. Hun opplevde å bli kalt av Gud til å bli prest. Dermed var retningen gitt.

Gudsnærvær erfarte hun flere ganger, ikke minst da hun ante hva som lå foran henne knyttet til sykdommen ALS. En kveld hun var alene og fortvilelsen kom, hørte hun en stemme si «jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg». Dette opplevde hun som trøstefullt.

Mange husker det sterke intervjuet med henne i Vårt Land om å få ALS, miste evnen til å snakke med munnen, men likevel kunne være med i fellesskapet.

I studietida stod Bente støtt i sitt kall, noe som var både viktig og nødvendig i møte med diskusjonene om kvinners prestetjeneste. I ettertid har hun stilt spørsmål ved hvorfor det fra ledelsen ved MF ikke var en bedre oppfølging av kvinnene på teologistudiet.

Engasjert presteliv

Etter studiene arbeidet hun først som sykehusprest på Rikshospitalet i Oslo. Her møtte hun mange som mistet barn. Dette stod hun i mens hun selv var gravid og også opplevde å miste påbegynt liv.

Fra 1989 til 1999 arbeidet hun i Kirkens Bymisjon i ulike stillinger som prest. De første årene var hun på Nadheim, Kirkens Bymisjons oppsøkende arbeid blant kvinner i prostitusjon. Deretter ble det A-senteret med arbeid for mennesker med alkohol- og rusrelaterte problemer. Den siste perioden i Kirkens Bymisjon var hun institusjonsprest knyttet til sentraladministrasjonen. I dette miljøet fant hun gode rammer for sitt engasjement og sin prestetjeneste og fikk hun impulser som var viktige for henne resten av livet.

Fra 1999 var hun sokneprest i Fossum i Oslo, og fra 2006 til hun ble pensjonist var hun prost i Bamble prosti.

Foruten utdanning ved Menighetsseminaret og MF, hadde hun etterutdanning innen sjelesorg, ledelse og interkulturell forståelse. I studietida hadde hun ett års studieopphold i Paris med stipend fra Det lutherske verdensforbund.

Både som student og senere har hun tatt på seg verv og oppgaver i sivilsamfunnet, som Kirkens SOS og samtalegruppe for mishandlede og voldtatte kvinner. Hun har hatt styreverv i Areopagos, i Vake (Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep) og i hovedstyret for Kirkens Nødhjelp. Hun har sittet i flere råd og utvalg, som Kirkerådets rusutvalg, «Gud i storby»-prosjektet i Oslo bispedømme og forprosjektgruppa «Lokale religionsmøter» i Mellomkirkelig råd.

Som prost i Bamble var hun pådriver sammen med flere andre for å etablere Kirkens Bymisjon i Kragerø, og hun var leder av driftsutvalget i flere år.

Betydningsfull kirkeleder

Når en ser alt Bente Heibø Modalsli har vært med på, trer det fram en betydningsfull kirkeleder som har brukt sin teologiske klokskap og hjertevarme for å fremme ethvert menneskes verdi.

Vi er mange som har fått nyte godt av hennes klokskap og hjertevarme. Å være sammen med Bente og få samtale med henne, var givende. Hun bidro med perspektiver som kunne være overraskende og ukonvensjonelle og gi ny innsikt. Hun var uredd og stod opp for det hun trodde på og var alltid trygt forankret i evangeliet.

Familien betydde mye for Bente. Hun hadde stor omsorg for flokken sin og var en redebygger. Hun var varm og tilstedeværende for den enkelte. Hun etterlater seg et dypt savn hos sine nærmeste og nærstående.

Fred over Bente Heibø Modalsli sitt minne.