«Kristendommen er ikke rasjonell, men den er heller ikke magisk»
Mange ser åpningen mot en besjelet virkelighet som en seier for kristen tro. Det er å ta munnen for full. Men det ligger like fullt en mulighet i refortryllingens oppsving.
Et blikk for magi og en åpenhet for undring, innebærer ikke automatisk noen bekjennelse til den treenige Gud. Her en håndfull krystaller, som selger godt for tida.
Tuva Skare
For over hundre år siden skrev sosiologen Max Weber om avfortryllingen av tilværelsen. Og vi kan fortsatt kjenne mekanismene: Langsmed sekulariseringen av samfunnets institusjoner og fellesarenaer, løper også en endring i virkelighetsforståelsen. Vi blir rasjonalisert, mennesket bemektiger seg hele verden gjennom kunnskap og kontroll. Tingene og fenomenene er ikke lenger bærere av mening, porter til undring eller noe større og annet enn seg selv. De er materielle, produkter av naturen eller menneskers arbeid, og kan ikke leses som tegn på noe annet enn det.
I folkeeventyrene og bibelfortellingene snakker dyra, og de anonyme gjestene viser seg å være engler. I alle ting lå muligheten for noe annet. Slik er det i folkekultur og de fleste religiøse virkelighetsforståelser. Det materielle og mellommenneskelige er ikke bare det, men kan også være mysterier i verdslig innpakning, steder for kontakt eller bærere av mening. Dermed kan alt fra realpresens i nattverden til relikviekulter inngå i troslivet. Ikke bare alle, men også alt, er mer enn det du ser. Alt er gave, alt er tegn.
Refortryllingen brer seg
Bestill abonnement her
KJØP
