Kommentar

«Det kan se ut som vi står overfor en allianse av verstinger»

Når Iran, Saudi-Arabia og Kina slår seg sammen, kan det virke skummelt. Men avtalen som ble inngått i Beijing sist uke kan bety et mer fredelig Midtøsten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Saudi-Arabia og Iran har framstått som erkefiender. De har ført stedfortrederkrig mot hverandre i Jemen og i Syria. Konflikten har ofte blitt forstått som en konflikt mellom sunni- og sjiaislam. Og mens Iran kaller USA den store Satan og Israel Den lille Satan, har Saudi-Arabia vært USAs trofaste allierte og i stillhet samarbeidet med Israel om sikkerhetsspørsmål.

Men før helga overrasket Iran og Saudi-Arabia verden med å annonsere at de har inngått en avtale om å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene. Avtalen var inngått i Beijing med kinesiske toppdiplomater som tilretteleggere.

Det kan se ut som vi står overfor en allianse av verstinger. Men det er ikke felles anti-demokratiske holdninger som har brakt dem sammen. Det er snarere sterke egeninteresser.

—  Erling Rimehaug

Nyheten slo ned som en bombe i Israel, hvor statsminister Benjamin Netanyahu og talsmenn for den forrige regjeringen gjensidig beskyldte hverandre for at det gikk så galt. Og i USA var det bekymring over at Kina har fått en politisk rolle i et område der det vanligvis har vært USA som har vært den dominerende makten. Dette blir sett som nok et tilbakeslag for USA.

Allianse av verstinger

Det kan se ut som vi står overfor en allianse av verstinger. Iran og Saudi-Arabia konkurrerer om å være verdens mest despotiske regimer med en skrekkelig holdning til menneskerettigheter. Kina kommer ikke langt etter på denne skalaen. Men det er ikke felles antidemokratiske holdninger som har brakt dem sammen. Det er snarere sterke egeninteresser.

Saudi-Arabia begynte i all stillhet å sende følere til Iran for tre år siden. Da hadde de fått et sjokk ved at de iranskstøttede houthiene i Jemen gjennomførte et angrep mot oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia. På samme tid trakk Emiratene seg ut av krigen i Jemen, der de hadde vært med på Saudi-Arabias side. Det ble maktpåliggende for kronprins Mohammed bin Salman å finne en vei ut av denne krigen.

Iran er på sin side interessert i å bryte ut av den internasjonale isolasjonen. Å bli venn med den sunniarabiske verden kan være en god begynnelse. Mens Kina gjerne vil gjøre seg gjeldende i en del av verden som har vært USAs domene.

Gir håp for Jemen

Først og fremst kan dette være gode nyheter for sivilbefolkningen i Jemen, som i mange år er påført store lidelser gjennom krigen Saudi-Arabia satte i gang i 2015. Men krigen i Jemen følger også sine egne interne konfliktlinjer. De vil fortsatt være der selv om nabolandene slutter å blande seg inn. Det er likevel håp om at dette kan resultere i en slutt på de verste krigshandlingene og gjøre det lettere å få hjelp inn i landet.

Samrøret med Kina betyr ikke at Saudi-Arabia dropper alliansen med USA. Men kronprins Salman vil redusere avhengigheten av USA. Samtidig får han et pressmiddel han kan bruke mot USA. Det ble nylig kjent at Saudi-Arabia har satt som en av betingelsene for å normalisere forholdet til Israel at de får hjelp til å bygge opp atomkraft. Dette har amerikanerne vært lite villige til. Selv om det bare er snakk om sivil atomkraft, har Iran vist at et sivilt program kan vris over til å være militært. Og er det noe USA frykter, så er det et atomvåpenkappløp i Midtøsten. Nå kan saudierne true med at de kan få kinesisk hjelp med atomkraft.

Mindre interesse for Israel

Mens Donald Trump var perlevenn med saudierne og Trump-familien pleide et nært forhold til den saudiske kronprinsen, signaliserte Joe Biden en tøffere holdning da han overtok som president. Han viste blant annet til drapet på den saudisk-amerikanske journalisten Jamal Khashoggi. Men da Ukrainakrigen gjorde det essensielt at Saudi-Arabia øker oljeproduksjonen, reiste Biden dit og rakte kronprinsen hånden. Den saudiske herskeren svarte med å ignorere de amerikanske ønskene. Slik signaliserte han at USA trenger dem mer enn de trenger USA.

Tilnærmingen mellom de tidligere erkefienden skaper likevel en ny dynamikk i Midtøsten. Ikke alle gamle konflikter forsvinner, og nye kan komme til. Men alt i alt er det et bidrag til å bygge ned spenningsnivået.

—  Erling Rimehaug, kommentator

Benjamin Netanyahus viktigste politiske mål har vært å bygge opp en allianse mot Iran. De sunniarabiske golfstatenes behov for en alliert mot Iran var drivkraften bak normaliseringen av forholdet til Israel og de såkalte Abraham-avtalene. Om Saudi-Arabia blir venner med Iran, forsvinner mye av motivasjonen for å gå videre med dem. For øyeblikket er det uansett mindre aktuelt på grunn av den høyreorienterte regjeringen i Israel og dens harde tiltak mot palestinerne.

Irans atomprogram bekymrer

Hvor dypt det nye vennskapet stikker, er imidlertid for tidlig å si. Iran har ikke signalisert noe om å trappe ned sin innblanding i Irak, Syria og Libanon. Og det iranske atomvåpenprogrammet er fortsatt en bekymring for Saudi-Arabia – og særlig for Israel.

Biden-regjeringen har prøvd å få stanset utviklingen av atomvåpenprogrammet ved å få gjenopptatt den atomavtalen som Barack Obama inngikk og Donald Trump avlyste. En fornyelse av avtalen og en tilnærming mellom USA og Iran har både Israel og Saudi-Arabia vært inderlig mot. Forhandlingene har stått i stampe i lang tid. Kanskje kan Saudi-Arabia nå bli mer velvillig innstilt til en slik avtale.

Israel og USA med trusler

Samtidig med at avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia ble kjent gjennomførte USA og Israel en felles øvelse på et angrep med luftvåpen mot iranske atominstallasjoner. Sammenfallet i tid var trolig tilfeldig. Øvelsen må først og fremst oppfattes som et signal til Iran om at de ikke må gå for langt med atomprogrammet. Anriking av uran til 90 prosent antas å være en slik rød linje. Men øvelsen markerer samtidig at USA ikke akter å la Israel angripe Iran på egen hånd.

Tilnærmingen mellom de tidligere erkefienden skaper likevel en ny dynamikk i Midtøsten. Ikke alle gamle konflikter forsvinner, og nye kan komme til. Men alt i alt er det et bidrag til å bygge ned spenningsnivået.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar