Kommentar

Alderismen vil treffe oss alle

Verdens helseorganisasjon slår fast at «alderisme» er langt mer akseptert enn både rasisme og sexisme, også blant de som er opptatt av likestilling ellers. En ting er sikkert: Lever vi lenge nok vil den treffe oss alle.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Det mest krevende med å bli gammel er at andre mennesker plutselig blir så overbærende», sa en eldre kvinne jeg kjente. Det er både sterkt og ubehagelig å tenke på at andres nedlatende holdninger plaget henne mer enn skrantende helse. Skal vi tro forskning er hun ikke alene.

Den aksepterte alderismen

Aldersforsker Per Erik Solem peker på at forskning fra blant annet Verdens helseorganisasjon viser at alderisme er mer akseptert enn både sexisme og rasisme. Vi har altså større aksept for nedlatende og fordomsfulle holdninger mot eldre enn mot fordommer på grunn av kjønn eller hudfarge. Heldigvis har det vært stort fokus på de to andre formene.

Men samfunnet har åpenbart en lang vei å gå når det gjelder holdninger til eldre generelt og seniorer i arbeidslivet: «Negative holdninger til eldre griper dypt inn i samfunnet». Det sier Solem som er forsker ved OsloMet, referert i Forskning.no. Han hevder at selv om mange er sterkt opptatt av like muligheter for alle, støtter de i liten grad kamp mot alderisme og aldersdiskriminering.

Slik vi har tatt oppgjør med sexisme og rasisme er det på tide å ta et oppgjør med alderismen.

—  Berit Aalborg

Alderisme eller aldersdiskriminering?

Men aller først: Hva betyr egentlig alderisme og hva skiller det fra aldersdiskriminering? Her er et forsøk på en litt forenklet definisjon: Alderisme beskriver holdninger som er preget av stereotype, fastlåste oppfatninger av aldring og eldre personer, og av fordomsfulle og forhåndsinnstilte følelser. Disse holdningene og følelsene kan utløse aldersdiskriminering. Det må også nevnes at alderisme og aldersdiskriminering også kan ramme yngre.

En situasjon der alderismen kan gå over til aldersdiskriminering er ved ansettelser i arbeidslivet: Altså at en person ikke blir ansatt på grunn av alder, selv om vedkommende egentlig har både mer erfaring, kvalifikasjoner og utdanning.

Aldersforsker Solem har en hypotese som er interessant. Han mener våre negative holdninger til eldre handler om vår egen frykt for alderdom og død. I motsetning til sexisme og rasisme, som går utover andre grupper, vil alderisme etter hver ramme oss alle, hvis vi lever lenge nok. Det prøver vi å fortrenge.

Vanskeligere å få jobb?

Et av stedene alderisme og aldersdiskriminering blir rapportert er i arbeidslivet, selv om holdninger er vanskelig å måle. Flere rapporter peker på at det er slik. I Fafo-rapporten Hvordan skape gode senkarrierer?, av Anne Inga Hilsen fra 2018, er flere seniorer intervjuet om å søke jobb.

Forskeren skriver at det er lettere å få ny jobb som senior dersom man allerede er ansatt i bedriften. Men kommer man utenfra blir ofte alder tillagt negativ vekt. I Seniorpolitisk barometer fra 2017, gjennomført av Ipsos, blir ledere spurt om hvor gammel en kvalifisert søker skal være før man nøler med å innkalle vedkommende til intervju. Lederne svarer i snitt at de slutter å innkalle søkere som har bikket 58,5 år.

En av informantene i Fafo-undersøkelsen hadde søkt flere stillinger uten å få napp. Vedkommende sa: «Når du blir sett utenfra, altså i køen, når du bare er et nummer i køen, så er det diskvalifiserende å være …, ja, jeg tror det er diskvalifiserende å være over 50, jeg.» En annen informant ble tilbudt jobb, og forklarte det slik: «Når jeg har fått disse to siste jobbene, har jeg fått dem av folk som ikke er redd for alder».

Mye handler om lederes negative holdninger

Slik den siste informanten påpeker ser lederes holdninger ut til å være avgjørende. Norsk seniorpolitisk barometer 2021 – om ledere i arbeidslivet (Ipsos), konkluderer slik: «En hovedkonklusjon som kan trekkes (...) er altså at det i all hovedsak er variasjoner i ledernes negative holdninger til eldre arbeidstakere som bidrar til å forklare forskjeller i hvilken alder som utløser skepsis til å innkalle en kandidat til intervju.»

Det er altså verdt å merke seg at alderisme i hovedsak handler om holdninger.

Innovasjon og kreativitet

Selvsagt er yrkesgruppen seniorer på ingen måte en ensartet gruppe. Det er heller ikke 20-åringer eller 40-åringer. I alle aldersgrupper har søkere ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse. Forskning viser for eksempel at seniorer med høy utdanning og spisskompetanse har det bedre i arbeidslivet og er mer ettertraktede enn de med lav utdanning og de som har hardt fysisk arbeid.

Likevel er det interessant at seniorer har noen fellestrekk. De trives bedre på jobben enn sine yngre kollegaer og de opplever oftere at arbeidet er meningsfylt. Den overveldende friske majoriteten av seniorer har dessuten lavt sykefravær. En fersk undersøkelse blant senior-journalister viser dessuten at de tar mer initiativ til faglig oppdatering enn sine yngre kollegaer. Det bryter med mange fordommer.

Det er dessuten verdt å merke seg en kronikk fra Øystein Eriksen Søreide fra Abelia og Kari Østerud fra Senter for seniorpolitikk i Dagens Perspektiv: De skriver at det er godt dokumentert at aldersmangfoldige team bidrar til høy produktivitet, innovasjon og utvikling. Også seniorer er altså viktig for at en bedrift skal lykkes.

Selvsagt er yrkesgruppen seniorer på ingen måte en ensartet gruppe. Det er heller ikke 20-åringer eller 40-åringer.

—  Berit Aalborg

Senter for Seniorpolitikk arrangerte nylig et seminar om både seniorer i media og medias omtale av eldre. Direktør Kari Østerud er kritisk til at bransjen stadig blir yngre, og at seniorene forsvinner. Som 62-åring mener hun dette merkes svært godt på stoffutvalg og fordomsfull omtale og billedbruk av eldre. I et innlegg i VG under den første covid-bølgen skriver hun kronikken Vi bestemødre er ikke nødvendigvis gamle, syke og elendige!, om hvordan media omtaler at vi må skjerme bestemor mot smitte. Hun skriver: «Fortellingene har ofte vært illustrert med karikerte bilder og tegninger av svært alderstegne kvinner, gjerne sittende i en rullestol på en institusjon. Er det virkelig sånn vi tror at en bestemor må se ut?». Selv er hun bestemor til to, lever et aktivt liv og er ansatt som direktør. Hun skriver videre «Dette kan skyldes kunnskapsløshet om hvem de eldre egentlig er eller hva de bidrar med i samfunnet, men noen ganger mistenker jeg at det er renspikket «alderisme» som er ute og går.»

Likheter med kvinnekamp?

Fra tiår med kvinnekamp vet vi at holdningsendringer skjer sakte. Men vi vet også at all likestillingskamp handler om holdninger. I perioder har kvinner blitt ansett som svake, underlegne og uegnet i arbeidslivet.

Selvsagt finnes det eldre, særlig blant de aller eldste, som sliter med helse og trenger omsorg og tilrettelegging. Men dette gjelder ikke majoriteten av seniorer i arbeidslivet. Mange blir likevel truffet av det Kari Østerud omtaler som «renspikket alderisme».

Slik vi har tatt oppgjør med sexisme og rasisme er det på tide å ta et oppgjør med alderismen. Gjør vi ikke det er en ting sikkert: Lever vi lenge nok vil vi alle bli truffet av den.

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kommentar