Kommentar

Kamp om Israels sjel

DEMOKRATI: Den nye regjeringen vil ødelegge Israels demokrati og erstatte det med et autoritært styresett, mener svært mange israelere.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sist helg deltok mer enn hundre tusen israelere i protester mot den nye regjeringens planer om å endre Israels styresett, og flere er ventet denne helga. Den nye justisministeren har satt i gang et arbeid for å begrense Høyesteretts makt, ta politisk kontroll over utnevnelsen av dommere og gjøre slutt på at uavhengige jurister skal gi politikerne råd om lovgivning.

Kampen står om hva slags stat Israel skal være, og alt tyder på at den blir både langtrukken og bitter.

—  Erling Rimehaug

Høyesterettsjustitiarius mener forslagene innebærer et dødelig angrep på Israels demokratiske identitet. Riksadvokaten sier prioriteringen av flertallsstyre vil skyve andre demokratiske verdier inn i et hjørne. Dermed står statsmaktene mot hverandre i en konflikt som avspeiler en grunnleggende konflikt i folket om hva det betyr at Israel er både demokratisk og jødisk.

Kamp mellom politiske kulturer

Demokratiet hviler på to pilarer: Folkeflertallets vilje og beskyttelse av mindretallets rettigheter som flertallet ikke kan overkjøre. Det første ivaretatt ved parlamentet, det andre ved et uavhengig rettsvesen. Balansen mellom prinsippene er ofte omdiskutert. I Norge har vi for eksempel hatt spørsmålet om samenes rettigheter kontra det politiske flertallets ønsker om å utnytte ressursene.

I Israel er denne debatten spesielt betent, fordi den står mellom to politiske kulturer med ulik oppfatning av hva Israel skal være. Sionistene som grunnla Israel var sekulære. For dem var det viktig å skape en stat der jøder alltid kunne finne sikkerhet, men de ville ikke ha en religiøs stat. Hvilke landområder Israel skulle ha, handlet om sikkerhet, ikke om religion.

I 1977 mistet denne gamle eliten makten til en kultur med en alternativ forståelse. For dem er det viktig at staten Israel er preget av jødisk kultur og religion. Å ta hele landet i besittelse, også Judea og Samaria, er for dem en religiøs plikt og en rettighet for alle jøder.

Juridisk revolusjon

De sekulære sionistene fryktet at det nye flertallets vekt på det jødiske ville gå ut over de demokratiske og liberale verdiene Israel hadde bygd på. Dette er bakgrunnen for det som ble kalt den juridiske revolusjonen på 1990-tallet.

Da Israel ble til i 1948, ble det nedsatt en grunnlovgivende forsamling. Men etter et par år ga de opp å bli enige om en grunnlov. I stedet vedtok de å gi parlamentet Knesset i oppgave å vedta noen grunnleggende lover. I årene som fulgte ble det vedtatt flere slike lover som satte regler for de politiske institusjonene som nasjonalforsamling, regjering og riksrevisor.

I 1995 vedtok Knesset en ny grunnleggende lov som formulerte de demokratiske rettighetene som landet bygger på. Den daværende lederen for Høyesterett slo så fast at Høyesteretts oppgave er å overvåke at politikerne ikke bryter med disse rettighetene. Det er dette som ble kalt den juridiske revolusjonen, og det er den som den nye regjeringen ønsker å slå tilbake.

Jødenes land

De politikerne som har hatt makten de siste tretti årene har opplevd at Høyesterett har satt hindringer for deres politiske agenda. Høyesterett har også i noen tilfeller forsvart palestinere mot overgrep fra bosettere. Høyre-politikerne mener at rettsvesenet i for stor grad er sammensatt av folk fra venstresida som bruker sin posisjon politisk.

I 2018 fikk en tidligere Netanyahu-regjering vedtatt en ny grunnleggende lov som sa at Israel er jødenes land, og at jødene har en enestående rett til selvbestemmelse og til å bosette seg i hele landet. Arabiske borgere av Israel oppfattet loven som en underkjennelse av at de var likeverdige borgere, og gikk til Høyesterett for å få stanset loven. Retten endte da med å si at loven i seg selv ikke nødvendigvis var diskriminerende, men at man i framtida måtte vurdere om den virket slik.

Det er denne retten til å underkjenne lover vedtatt av Knessets flertall som regjeringen nå vil begrense. Det skal kreves at minst 12 av rettens 15 medlemmer går inn for å stanse loven, og et flertall i Knesset skal likevel kunne vedta å se bort fra rettens kjennelse. Regjeringen vil også at politikerne skal få makt over utnevnelse av dommere. Spesielt pikant er det at dette vil innebære at regjeringen kan skifte ut de dommerne som skal avgjøre statsminister Netanyahus korrupsjonssak.

Fjerner grenser for maktutøvelse

I Israel er ikke Riksadvokaten bare øverste påtalemyndighet, men har også ansvaret for å gi regjeringen juridisk veiledning og utrede det juridiske grunnlaget for nye lover. Regjeringen vil frata Riksadvokaten alt annet enn påtalemyndigheten. Juridisk utredning skal foretas av politisk oppnevnte rådgivere i regjeringen. Regjeringen vil også at soldater ikke lenger skal kunne straffeforfølges for det de har gjort i tjenesten.

Summen av alle disse endringene blir av mange oppfattet som et forsøk på å fjerne grensene for regjeringens og flertallets maktutøvelse, og gjøre Israel til en mer autoritær og religiøs stat. Kampen står om hva slags stat Israel skal være, og alt tyder på at den blir både langtrukken og bitter.

Krever statsråd avsatt

Det første sammenstøtet kom denne uka, da Høyesterett krevde at innenriksminister Ari Deri fra det religiøse partiet Shas må gå av fordi han to ganger er straffedømt for økonomiske forbrytelser. Statsminister Benjamin Netanyahu blir trolig nødt til å la sin viktige koalisjonspartner gå, selv om han prøver å finne utveier til å beholde ham. Men konflikten er trappet opp, og det blir enda viktigere for regjeringen å frata Høyesterett muligheten til å komme med slike kjennelser i framtida.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar