Kommentar

Pave Benedikt XVI – en av sin tids betydeligste teologer

NEKROLOG: Pave Benedikt XVI ble lyttet til av mennesker fra ulike tros- og kirkesamfunn, blant annet på grunn av boka hans «Jesus fra Nasaret». Han var en av 20 århundres mest betydelige teologer. Lørdag 31. desember døde han.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Med pave Benedikt XVIs død lørdag er et langt liv i Kirkens tjeneste avsluttet. I 2005 overtok han Peters stol etter pave Johannes Paul II. I 2013 abdiserte han som pave på grunn av sviktende helse. Også de mange overgrepssaker, som for alvor kom frem under hans papat, tappet ham for krefter.

En viktig bibelutlegger

Som en av verdens viktigste kirkeledere ble han lyttet til langt utenfor Den katolske kirke. Som bibelutlegger ble han lest av troende fra ulike tros- og kirkesamfunn. Hans bok om Jesus fra Nasaret (I – II) fra 2007 fikk stor utbredelse. Pave Benedikt/Joseph Ratzinger er en av det 20. århundres betydeligste teologer

Joseph Ratzinger ble født i 1927 i den lille byen Markt am Inn i det sydøstlige Bayern. Hans far var statstjenestemann, og hjemmet preget av solid katolisisme. Joseph viste tidlig sine fremragende intellektuelle evner. Veien gikk over presteseminar til prestevielse i 1951. Den videre karriere gikk både gjennom akademia og geistlig tjeneste. Han var professor i teologi ved ulike tyske universiteter (Bonn, Münster, Tübingen, Regensburg).

I 1962 ble han rådgiver for erkebiskopen av Köln, kardinal Joseph Frings, da denne deltok ved Det annet vatikankonsil (1963-1965). Der spilte Ratzinger en viktig rolle og preget flere av konsilets læreuttalelser, som konstitusjon Dei Verbum (Om den guddommelige åpenbaring). Etter konsilet ble han utnevnt først til erkebiskop og så til kardinal. Ratzinger sto pave Johannes Paul II meget nær. I 1981 kalte paven ham til Roma for å lede Congregatio de Doctrinae Fidei (Kongregasjonen for Troslæren). Slik ble han en viktig rådgiver for paven når det gjaldt teologi og lære.

En lærd teolog

Da Ratzinger selv ble pave, fikk Kirken en lærd teolog på pavestolen. Hans teologiske produksjon er meget omfattende og spenner over et vidt spekter – fra dogmatikk og bibelutlegning til politisk teologi og filosofi. Kort før han ble pave, holdt han et oppgjør med filosofen Jürgen Habermas.

I sine teologiske arbeider unngår Ratzinger de luftige abstraksjoner, men formidler teologien på en klar og konkret måte slik at den når lenger enn til de lærdes skrivebord. Ratzinger var en kirkelig teolog, som la vekt på Kirkens historie og tradisjon. Teologien skulle forankres i Skriften og hos fedrene fra den første kirketid.

Den katolske personalismen

Viktig var det å holde frem at Det annet vatikankonsil ikke innvarslet noen kirkelig-teologisk revolusjon, men en nyorientering i troskap mot kirkens tradisjon. Vår tid, mente han, måtte møtes med en åpen holdning overfor verdier som demokrati, vitenskapelig rasjonalitet og menneskerettigheter. Men pave Benedikt så også de skjebnesvangre følger av at vestlig kultur hadde kuttet over røttene til antikkens filosofi (Platon og Aristoteles).

For teologien var kirkefaderen, Augustin, særlig viktig. Ratzinger hadde selv arbeidet grundig med hans teologi. Augustins ord om menneskets hjerte, som er fylt av uro og søker hvile i Guds nåde, er en av forutsetningene for den katolske personalismen, som Johannes Paul II og pave Benedikt bidro til å utvikle: Tross syndefallet søker mennesket Gud. Og Gud kommer det i møte med nåden i Kristus, som omformer dets liv ved en helliggjørende prosess, formidlet ved Kristi nærvær i Kirkens sakramentale liv:

«Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham» (1 Joh 4,16). Slik innledet pave Benedikt sin første encyklika, Deus Caritas est, (2005).

Ordene kan stå som signatur over hans tro og teologi.

---

Pave Benedikt XVI (1927–2022)

  • Joseph Ratzinger var født og oppvokst i den lille byen Marktl am Inn i Bayern i Tyskland.
  • Ble ordinert til prest i 1951 og avla doktorgrad med avhandling om Augustins lære om kirken i 1953.
  • Virket som professor fra 1958 til 1977 ved ulike tyske universiteter.
  • Ble utnevnt til erkebiskop av München og Freising, og så til kardinal, i 1977.
  • Ble kalt til Roma av pave Johannes Paul II som prefekt for Kongregasjonen for troslæren i 1981.
  • Valg til dekanus av kardinalkollegiet i 2002.
  • Valgt til pave i 2005, men abdiserte i 2013.
  • Benedikt har også et omfattende forfatterskap bak seg.
  • Døde lørdag 31. desember 2022, 95 år gammel.

Kilde: Store norske leksikon og Vatikanet

---

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar