Argumentene er ikke er så gode som skogindustrien vil ha det til

Å «hogge mer gammelskog, med påfølgende planting» er et av tiltakene Kristian Jørgensen anbefaler for å redde verden fra klimakatastrofe. Dette skriver han i et innlegg i Vårt Land 13. desember. En slik løsning hevder han også er bra for biologisk mangfold i de delene av verden som ellers vil bli liggende under vann.

I Norge er vi godt i gang med tiltaket Jørgensen vil intensivere. 70 prosent av den produktive skogen har allerede blitt erstattet av ensaldrete plantasjer for optimal produksjon av trevirke. Om andelen plantasjer skal økes ytterligere, vil det ofte skje på bekostning skog med høye biologiske verdier.

Senest for to uker siden ble det dokumentert hogst i internasjonalt verneverdig furuskog i Follsjålandskapet i Notodden

Verden opplever både en klima- og naturkrise

Nær halvparten av de truede artene som finnes i Norge, lever i skogen. De er avhengige av lang kontinuitet med skoglige kvaliteter som plantasjeskogen ikke tilbyr:

• gamle trær, hule trær, store mengder død ved av ulike kvaliteter og treslag
• sammenhengende områder hvor slike kvaliteter finnes i landskap over tid, hvor også brann og stormfellinger er naturlige påvirkningsfaktorer.

Varierte skogøkosystemer i god økologisk stand vil være bedre rustet for å levere viktige økosystemtjenester som karbonlagring. Det mener Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som i april lanserte en rapport om klimaendringer og påvirkning på økosystemet i skog. Tette, ensartede skoger ser ut til å være mer sårbare for ekstremvær og skadegjørere, enn skoger med stort mangfold av trær og organismer.

Det finnes imidlertid en kindereggskog – naturskogen som i liten grad har vært flatehogd! En intakt skog binder karbon, huser et enormt artsmangfold, inkludert de truede artene, og den er et eldorado for rekreasjon og spennende opplevelser. Noen av de mange tusen artene som lever her, har kanskje egenskaper som kan bruks som legemidler.

Med en målsetting i Norge om både å bremse oppvarmingen og å stoppe tapet av biologisk mangfold, skulle man tro at disse kindereggskogene har et spesielt vern. Det har de ikke. Senest for to uker siden ble det dokumentert hogst i internasjonalt verneverdig furuskog i Follsjålandskapet i Notodden. Skog med eldgamle furutrær som ville bundet karbon i flere hundre år til, skog som for biomangfoldet kan sammenlignes med det vikingskip og stavkirker er for kulturarven.

Kanskje er det en helt opplagt sammenheng mellom den store globale avskogingen som har skjedd på kloden over mange hundre år og den klima- og naturkrisen vi nå er midt inne i

Den beste klimaløsningen er å la skogen stå i fred

For at Norge skal kunne nå sine målsettinger om bevaring av naturen, og på det området ivareta sine internasjonale forpliktelser, må den skogen som både høster karbon og ivaretar artsmangfoldet, vernes fra videre hogst. Det gjenstår bare å finne de siste restene av denne skogen, en jobb samfunnet ikke kan stole på at skognæringa selv gjør på en skikkelig måte.

Bare en liten andel av karbonet er lagret i tømmerstokken. Mesteparten (80 prosent) av karbonet i skog er faktisk lagret under føttene våre, i røtter, sopp og andre levende og døde organismer.

Plantasjeskogbruket må foregå i skogen som allerede har vært flatehogd og som har mistet sine kvaliteter for de fleste skoglevende arter. Videre må driften bli mer skånsom med økt bruk av lukkede hogstformer for å bevare og øke karbonlagret. Den lille andelen skog med høy verdi for biologisk mangfold må skjermes helt fra skogsdrift og andre inngrep.

[ Trærne som stod her, var anslått å være 117 år ]

Det er skogindustrien som fronter at det er lurt å lage plantasjer av skogen for å redde kloden. Ny forskning viser at argumentene ikke er så gode som industrien vil ha det til. Når det flatehogges, lekker det klimagasser fra hogstflatene og prosessen med hogst, transport og videreforedling øker klimaavtrykket.

Bare 20 prosent av trærne som hogges blir til langlevde produkter som byggematerialer til hus. Resten av karbonet som er høstet, går raskt tilbake til atmosfæren. Kanskje er det en helt opplagt sammenheng mellom den store globale avskogingen som har skjedd på kloden over mange hundre år og den klima- og naturkrisen vi nå er midt inne i? I så fall er det ikke lurt å intensivere den aktiviteten som har fått oss dit vi er nå.

Naturen er livsgrunnlaget vårt

Verdens øyne er rettet mot politikerne som skal bli enige om en global naturavtale, på Naturtoppmøte i Montreal, for å stanse tapet av naturmangfold innen 2030. FNs generalsekretær António Guterres uttalte i forkant av møtet: «Menneskeheten har blitt et våpen for masseutryddelse av arter».

Globalt sier ekspertene at 1 million arter står i fare for å dø ut på vår vakt. Ifølge Artsdatabanken har 1.330 skoglevende arter høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge om den negative påvirkningen ikke snus. Skogbruket er den største trusselen for de truede skoglevende artene.

Verdens øyne er rettet mot politikerne som skal bli enige om en global naturavtale, på Naturtoppmøte i Montreal, for å stanse tapet av naturmangfold innen 2030

Skog er mer enn bare nyttige treprodukter. Skog er et samspill mellom tusenvis av arter. Artene gir oss også naturgoder som rassikring, rent drikkevann, mat og karbonlagring. Det er ikke bare naturen som taper, men også oss selv når vi lar kortsiktig profitt og økonomisk vekst trumfe biologisk viktige skogøkosystemer.

[ Kristian Jørgensen: «Vi må hogge mer gammelskog for å redusere klimautslippene» ]

Vårt forbruk har konsekvenser for naturen

Menneskene breier seg for mye. Alt vi legger i handlevogna setter et fotavtrykk i den naturen vi alle er så avhengig av, og som vi har et moralsk ansvar for å ta vare på.

Når du leser denne kronikken, kan avispapiret stamme fra et «vikingskip» i de uvurderlige skogene i Notodden som skognæringa ikke vil finne. Om du leser den på nett, kan avisa være lagret på en server som har fortrengt gammel verdifull eikeskog. Strømmen kan komme fra et kraftverk som har tappet vannet ut av en verdifull skogsbekkekløft, og som sender strømmen til deg gjennom kraftlinjer hvor skogen er hogd milevis.

Vi må ha flere tanker i hodet samtidig når vi fremover skal forvalte en stadig mer presset klode. Den beste løsningen for både klima og naturmangfoldet, er å drive skogbruk på de arealene som allerede er flatehogd og industrialisert, og la de siste restene med naturlig skog få være i fred.