En særegen biskop går ut av tiden

Rosemarie Köhn var den første kvinnelige biskop i Den norske kirke, og den tredje kvinnelige lutherske biskopen i verden. Ved å være først møtte hun sterk motbør. Da hun stilte til sitt første bispemøte, sa en av hennes nye kolleger: «Du må huske hvilken smerte du er for Den norske kirke.» Köhn skrev siden selv i sin bok Håpstreet at motstanden og usaklighetene hun møtte var svært tung å bære for henne. Men motstanden – fra enkelte kolleger og fra debattanter, ja også fra avisa Vårt Land – kunne ikke matche den omfavnelse hun fikk rundt om i Hamar bispedømme og ellers i landet.

Hun var Rose

Köhn ble født i Rathenow i Tyskland i 1939 og kom til Norge som flyktning med sin mor i 1945. Hun ble ordinert til prest i Den norske kirke i 1969, som en av de første kvinnene. Ved Det teologiske fakultet hadde hun en akademisk karriere, og var fra 1989 rektor ved Det praktisk-teologiske seminar. I 1993 ble hun så utnevnt til biskop av Kongen i kirkelig statsråd. Kirkeminister Gudmund Hernes skrev i etterkant at hennes bispevigsling var den varmeste han fikk være med på. Den hengivenheten hun ble møtt med da, vokste bare siden. For det viktigste ved Köhn, skriver Hernes, var ikke at hun var kvinne. Det var at hun var Rose.