Å granske fordommer
Spørsmålene om Israel/Palestina-konflikten har gjort kristen-jødisk dialog vanskelig. Den norske kirke har satt ned et viktig utvalg, og kanskje kan siste ugreie føre den på leting etter en bedre vei.
BAKTEPPET: «De fleste vet noe om alvoret i den jødiske konteksten, men forstår det ikke helt fra innsiden. Å uttrykke antisemittisme er nok ikke det DNK vil, men hvis det blir oppfattet slik, er det ingen god løsning å fortsette å si at den andre siden misforstår».
Erlend Berge
Den norske kirke (DNK) ønsker å rydde i sitt forhold til jøder og jødedom, og har satt ned et utvalg som skal utrede teologiske og praktiske perspektiver på relasjonen til jøder og jødedom.
At dette skjer, er spennende, og også viktig. Det er viktig for relasjonen til jøder og jødisk tro og kultur, men det kan også ha mye å si for forståelsen av egen tro, og det kan gjøre oss klokere.
Mitt første møte med denne prosessen, var da sokneprest Marit Skjeggestad i en preken i sommer fortalte fra en teologisk samtale som hadde vært på HL-senteret. Hun snakket om hvordan vi i møte med en bibeltekst om en skriftlærd, sitter med en forventning om at denne skriftlærde kommer til å si noe som gjør at han ikke kommer så godt ut av det. Hvorfor gjør vi det?
