En «kjempeutfordring» kalte hun det, Carine Smith Ihenacho, da hun tirsdag i forrige uke fortalte om at Oljefondet nå vil gjøre mer for å få ned utslippene av klimagasser. De over 9.000 selskapene fondet er eier i, må legge en troverdig plan for hvordan de senest i 2050 får utslippene ned til netto null.
– Det er ikke lett. Vi står i begynnelsen av en økonomisk, teknologisk og samfunnsmessig overgang. Hele energisystemet må endres, sa Ihenacho, som er eierskapsdirektør i Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet.
Følgene av klimaendringene er ikke bare et problem i seg selv, de utgjør en stor risiko for å tape både natur og penger.
Målet er flott og viktig, men fondet er nødt til å holde like godt øye med hva som ofres på veien dit. Hvis jakten på netto null utslipp koster stadig mer natur, kan det gi økte utslipp og andre konsekvenser som også ødelegger livsbetingelser og truer verdensøkonomien.
Går etter tungvekterne
Oljefondet er et av verdens største fond. Kravet om netto null og at Oljefondet vil være pådriver for omstillingen, sender signaler utover.
Fondet vil også arbeide for bedre standarder, og legge stor vekt på åpenhet om hva som reelt oppnås av utslippskutt i sin portefølje. Det er viktig, fordi det kan være en fristelse å gi inntrykk av at utslipp kuttes, mens det likevel ikke skjer.
Oljefondet vil særlig se på 174 selskaper som står for 70 prosent av klimagassutslippene fra fondets eierandeler. NBIM har tidligere sagt at selskapene med høye utslipp er i bransjer med høyt energiforbruk: fremstilling av råvarer og metaller, tungindustri, olje- og gassutvinning og kraftproduksjon.
For å klare netto null utslipp, må ikke første tanke være å ta av vakre naturområder
Et signal nå
Oljefondets sjef Nicolai Tangen understreket at kravet kan være ekstra viktig å komme med nå, i en tid da utslippskutt har havnet i skyggen av mer akutte problemer som krigen i Ukraina. Det har også har vært antydet at for noen har troen på bærekraftige investeringer har vaklet mer.
For tiden ser det mindre sannsynlig ut at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Men alle utslippskutt bidrar til at konsekvensene blir mindre ødeleggende.
Lavere aktivitet
NBIM rapporterte tidligere i år at utslippene i fondets aksjeportefølje i fjor var på anslagsvis 90 millioner tonn CO₂-ekvivalenter – to prosent lavere enn i 2020. Ifølge NBIM kom det i hovedsak av lavere selskapsaktivitet som følge av pandemien.
Det kan si noe om hvor utfordrende dette blir. Energikrevende aktivitet kan måtte stoppes eller begrenses, og det og andre omstillinger vil også kreve noe av samfunnet og hver av oss.
[ Ekspertutvalg mener Oljefondet må kreve nullutslipp ]
I verdenstoppen i materialforbruk
Selv om Oljefondet kun investerer utenlands, kan det være nyttig å se på hva OECD sa i april i år etter å ha gjennomgått norsk klima- og miljøpolitikk.
OECD pekte ifølge NTB på at Norge har utfordringer særlig innen bærekraftig forbruk og beskyttelse av mangfold. Norge har et av verdens høyeste materialforbruk og står overfor betydelige utfordringer for å oppnå en sirkulær økonomi.
At Norge har mye vannkraft, betyr heller ikke at vi ikke bruker olje og gass. Olje, naturgass og kull utgjorde i 2020 rundt halvparten av den norske energimiksen, ifølge OECD. Oljefondet får selv tilført inntekter fra norsk salg av olje og gass, som i seg selv er et paradoks hvis målet er netto null i utslipp.
FNs generalsekretær António Guterres sa under FNs høynivåuke i New York at fossilindustrien «feter seg opp på subsidier og ekstra inntjening med skyhøye energipriser. Samtidig krymper husholdningenes budsjett og planeten brenner». Guterres sa at både industrien og dens tilretteleggere må holdes ansvarlig.
[ «På tide å sette konkrete klimamål» ]
Lete på andre steder
Det internasjonale energibyrået (IEA) laget i 2021 et veikart for å vise hvordan netto null utslipp ville være mulig å oppnå i 2050. Mer fornybar energi spiller en viktig rolle. Bruken av fossile brensler må ned fra dagens 80 til 20 prosent i 2050. Fornybar energi til elektrisitet skal øke fra å dekke 29 prosent nå til nær 90 prosent i 2050. Særlig sol- og vindkraft skal det bygges mye mer av. Å bruke energi mer effektivt og bruke mindre energi, er også på kartet.
I Norge har Høyre og tidligere statsminister Erna Solberg nå i det siste sagt at «vi må tåle flere naturinngrep for å få mer kraft». Men det kan stilles krav om at sol- og vindkraft skal bygges der naturen er bygd ned fra før, som i industriområder, langs veier og landbruksområder. En del av omstillingen vi må gjøre, er at første tanke ikke skal være å ta av vakre naturområder, men å lete etter hvor nye vind- og solanlegg kan gjøre mye mindre skade.
Vårt felles pensjonsfond bygd på olje- og gassinntekter har satt en kurs. Den utfordrer oss alle.
