The Send-talerens beskrivelse av «det normale kristenliv» kunne ikke vært mer fjern

Alle kanoner lades når misjonsarrangementet The Send skal samle tusener av unge for å mobilisere til misjon 25. juni. En av kanonene kommer fra USA og heter Todd White. For noen representerer han trolig mer krutt enn ønskelig.

Nylig bekreftet Ungdom i Oppdrag-leder Andreas Nordli, som står i bresjen for arrangementet, at White har skapt diskusjon internt blant samarbeidsorganisasjonene, og at det arbeides med å avklare rammene for Whites bidrag.

Hva er det med White som vekker reaksjoner?

Rørende øyeblikk

Da jeg hørte om Todd White for første gang, for drøyt ti år siden, var jeg en del av ledergruppen i pinsemenigheten Filadelfia Kristiansands ungdomsarbeid. Noen i miljøet hadde fått øynene opp for Whites Youtube-kanal, som viste hvordan den karismatiske muskelbunten med sine karakteristiske dreadlocks kom i prat med tilfeldige folk på gata.

Det var noe attraktivt med den enkle og omsorgsfulle måten han møtte mennesker på. Han oppsøkte ikke de store scenene, men helt vanlige folk, alt fra trailersjåfører og servitører til unge som festet på byen. Alle hadde en eller annen sykdom eller plage, og videoene viste en rekke rørende øyeblikk der mennesker gråtkvalt fortalte at de ble momentant helbredet for skjeve rygger og dårlige knær da White ba for dem. Etterpå fortalte White ofte historien sin om hvordan han levde et liv i rus, møtte Jesus og fikk et nytt liv, og at det samme var mulig for dem.

I den pinsekarismatiske forsamlingen jeg tilhørte, hvor vi selv ba for syke og trodde Gud kunne helbrede, ville det vært lett å la seg begeistre. Men fra et ungdomslederperspektiv var Whites forkynnelse dypt problematisk.

Et normalt kristenliv

White la lista skyhøyt for hvordan et kristent liv burde leves. Mennesker skulle bli berørt av Gud «overalt hvor man gikk», sa White, som snakket om at Den hellige ånd ga troende kraft til å leve akkurat som Jesus. At «syke skulle bli friske» når man ba for dem, ble ikke bare omtalt som en mulighet, men et tegn som skulle følge troende kristne.

Han nølte ikke med å bruke seg selv som eksempel på at det var mulig å leve slik. Som White sa da han gjestet Bergen og Vestlandshallen i 2016: «Mitt liv er bare sånn et normalt kristenliv ser ut».

Overbevisningen om at Gud kan innfri våre bønner, og av og til gjør det, er en viktig del av mange kristnes tro. Men det er noe helt annet å presentere det som normalen.

Jeg kjenner ingen som lever et sånt kristenliv som White beskrev, men flere som har fått store vansker med å tro etter å ha tatt denne typen forkynnelse på alvor. For når man har prøvd hardt og lenge å leve sånn uten at det virker, blir feilsøkingsprosessen enkel og banal: Enten så gjør man noe feil, eller så stemmer ikke det man tror på.

[ På The Send i Brasil «befalte» han helbredelse for schizofreni – nå kommer han til Norge ]

Jeg kjenner ingen som lever et sånt kristenliv som White beskrev, men flere som har fått store vansker med å tro etter å ha tatt denne typen forkynnelse på alvor

En ny vending

For to år siden kunne en rekke amerikanske medier rapportere at Todd White hadde omvendt seg fra såkalt herlighetsteologi, altså overbevisningen om at kristne kan forvente helse, helbredelse og velstand hvis de bare tror nok. Bakgrunnen var en tale der White erkjente at han «ikke hadde forkynt hele evangeliet» og tok selvkritikk for å forkynne et «menneskesentrert evangelium».

Hva var det som hadde manglet i forkynnelsen hans?

White listet opp flere punkter, blant annet at han ikke hadde forkynt klart nok om viktigheten av omvendelse fra synd, Guds dom og helvetets realitet.

I ettertid har han etter alle solemerker jobbet iherdig for å gjøre opp for seg, for forkynnelsen hans har vært spekket med dette. Et nylig eksempel er fra The Send i Kansas for tre uker siden. Her snakket White om at et kristent liv innebærer å leve hellig og rent og forsake «all synd».

Samtidig varslet han at konsekvensene på dommens dag blir fatale for dem som ikke omvender seg, også for troende kristne. Hvis man lever i synd, blir det «ikke en hyggelig dag når man står foran kongen», sa han.

[ Villige til å gi alt for Jesus ]

Å leve syndfritt

Å forkynne at mennesket står ansvarlig overfor Gud på grunn av sin synd, og derfor har behov for frelse, er ikke i seg selv problematisk. På sitt beste kan slik forkynnelse gi mennesker en anledning til å se livet sitt i lys av Guds nåde i Jesus Kristus, og finne hvile i den.

Det er imidlertid uklart for meg hvordan White forholder seg til Guds nåde. Ut fra hva jeg har hørt, understreker han at Gud alltid tilgir når man ber om det, men samtidig synes nåden hans å forutsette at man slutter å leve i synd.

Er det i det hele tatt mulig å slutte å synde? Luthersk teologi vil si nei – man er alltid «synder og rettferdig på samme tid». Todd White har derimot sagt at dette er mulig, så lenge man fylles med Den hellige ånd og motiveres av kjærligheten til Jesus.

«Hvis det er synd i livet ditt, vil Gud rense deg, så du kan leve et normalt kristenliv», proklamerte White fra scenen i Kansas.

Det grunnleggende problemet med Whites forkynnelse er fremdeles det samme. Han snakker om et «normalt kristenliv» som knapt kunne vært mer fjernt fra livet til de fleste kristne. Så hva skal folk tenke om sitt eget liv og sin egen tro, hvis de blir fortalt at dette er normalen?

Å forkynne at mennesket står ansvarlig overfor Gud på grunn av sin synd, og derfor har behov for frelse, er ikke i seg selv problematisk



[ Når klesvask og Gud konkurrerer ]

Ikke normalen

Det er selvsagt mulig å legge føringer for Todd Whites forkynnelse. Og når nesten 30 bidragsytere skal stå på scenen, er det ikke sikkert at White gjør størst inntrykk på deltakerne.

De fleste på plattformen er kristenledere som med god grunn nyter stor tillit i norsk fri- og lavkirkelighet. Flere dyktige forkynnere kommer fra utlandet, for eksempel Sarah Breuel, lederen for organisasjonen Revive Europe. Slik jeg kjenner henne, evner hun å snakke lidenskapelig og idealistisk om vekkelse og misjon, men samtidig klokt og jordnært.

Todd Whites forkynnelse vil neppe representere «normalen» i dette selskapet. Men samtidig: Hvorfor skal man hente en forkynner helt fra USA, med mindre man vil at budskapet hans skal bli tatt på alvor?