Kommentar

Og alle var enige om at det var en fin festival

Litteraturfestivalen på Lillehammer skal være «en viktig scene for litteraturdebatt», men det er aller mest koseprat på programmet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvorfor er ikke Harald Eia morsom lenger?

Spørsmålet stilles på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer neste uke. Men før man rekker å undre seg over hvem som er dristig nok til å stille opp under denne programposten, ser man at det er komikeren selv om har regien. Han lover «masse selvironi» i foredraget.

Den trygge og konforme programposten er betegnende for festivalprogrammet til Norges største litteraturfestival. Bejublede bøker skal diskuteres, NRK-profil Hans Olav Brenner skal formidle dikt han «elsker», såkalte «superforfattere» skal møtes på scenen og publikum kan ifølge festivalen «chille på en av byens puber». Legger man til at det blir hagefest, show og prisutdelinger, kan det bli riktig så hyggelig langs Mjøsa den første uken i juni. Men er det egentlig formålet?

Mislykket strategi

Skal man ta festivalens strategi på alvor, burde man forvente mer fyr i festivalteltet. I strategidokumentene for 2022–2024 heter det at festivalen skal være «en viktig scene for litteraturdebatt». I tillegg er ambisjonen å «sette dagsorden i aktuelle samfunnsspørsmål» og å «utmerke seg som en arena for ytringsfrihet».

Til tross for ambisjonene, er det bemerkelsesverdig lite som står på spill i programmet. Finnes det egentlig en eneste kontroversiell paneldeltaker, forfatter eller foredragsholder på festivalen? Noen å være uenige med? Noen å krangle med? Det ser ikke slik ut. Sjekk selv. Dersom man klikker seg inn på festivalprogrammet og huker av «samfunn og debatt», er det faktisk vanskelig å få øye på en reell debatt.

I en programpost skal miljøaktivister snakke om «miljø, engasjement, aktivisme og måter å uttrykke seg på». I en annen programpost – «Er norsk important?» – møter vi en statssekretær i Kunnskapsdepartementet, en språkviter, en Språkrådet-direktør, en norsklærer og en skoleelev.

Videre skal publikum få møte «forbilder som ikke er redde for å heve stemmen for å formidle det de brenner for».

Når temaer som sensur, seksualitet, sannhet, makt og normkritikk diskuteres, er det stort sett med paneldeltakere som tilsynelatende mener det samme. Det er trygt, og det kan for all del bli interessant, men det vil aldri føre til at Norsk Litteraturfestival verken setter dagsorden eller utmerker seg som en arena for ytringsfrihet.

Finnes det egentlig en eneste kontroversiell paneldeltaker, forfatter eller foredragsholder på festivalen?

—  Thomas Espevik

Ingenting står på spill

I det hele tatt gir programmet inntrykk av at det knapt finnes uenigheter, feider eller noe som står på spill i Litteratur- og Kultur-Norge. Oppslag i kulturaviser fra de siste årene viser imidlertid en annen historie.

Blant ferske eksempler, kan det nevnes at Aschehoug har fått sterk kritikk i Klassekampen for å kvitte seg med tidsskriftet Samtiden, etter å ha vært utgiver i mer enn 120 år. Den samme avisen har også satt søkelys på at Dagbladet lar bokhandlerkjeden Ark sponse litteraturdekningen på nett. For ikke å glemme boklov-kritikken fra Høyres kulturpolitiske talsperson, Tage Pettersen, som etterlyser en mer åpen prosess med lovforslaget.

Og hva med korona-støtten? Har den vært vellykket og rettferdig? «Stavanger kommune ga krisehjelp til kulturmillionærer», skrev Stavanger Aftenblad like før jul.

Kanskje kunne Norsk Litteraturfestival gitt NRK mulighet til å forsvare seg mot de siste årenes gjentatte kritikk av rikskringkasterens kulturdekning? Eller hva om noen andre enn Harald Eia kunne tatt på seg rollen med å være kritisk til Harald Eia?

Ikke la det bli for hyggelig

Jo da, Norges største litteraturfestival skal naturligvis fremme leselyst. Og det er ikke noe galt med begeistrede lesninger og forfattere som snakker om hvor godt andre forfattere skriver. Det er viktig at festivalen rommer et litterært mangfold, holder høyt kunstnerisk nivå og undersøker sterke litterære utgivelser.

Men festivalen bør passe på at det ikke blir for hyggelig. Blir man ikke provosert eller utfordret i løpet av en hel uke på Norges største litteraturfestival, vil jeg påstå de ansvarlige har mislyktes med programmet.

Festivalen må tåle konfliktorienterte debatter på scenen. Den må overraske oss. Noe må stå på spill. Ellers kommer kulturfolket nok en gang til marsjere i takt tilbake til forlagene og skrivestuene sine, like kloke og fornøyde som før.

For ordens skyld: Thomas Espevik er engasjert av PEN til å lede samtalen «Penga eller litteraturen» på Norsk Litteraturfestival.




Les mer om mer disse temaene:

Thomas Espevik

Thomas Espevik

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar