Kommentar

Viktig oppgjør i krisetid

Årets jordbruksoppgjør skjer i en skjebnetid for bøndene. Statens tilbud på 10,15 milliarder viser også at regjeringen tar matvaresikkerhet og beredskap på alvor.

l

Torsdag formiddag kom tilbudet fra staten i årets jordbruksoppgjør. Kravet fra landbruket var på 11,5 milliarder. Tilbudet fra staten var 10,15 milliarder. Det er skyhøyt, men det er nødvendig med et godt oppgjør år.

For enkelte i de store byene, som ikke kjenner landbruket, kan bondeorganisasjonenes krav og statens tilbud framstå som et ekstremt raust tilbud til en bondestand uten magemål. Men dersom vi går bak bondeorganisasjonenes tall, ser man en næring i alvorlig krise. En næring som var helt avhengig av et solid oppgjør for å kunne bidra til den matvaresikkerheten Norge vil være avhengig av i tiden som kommer. Når Ap og Sp har gått for et så solid oppgjør, har de åpenbart hatt dette i tankene.

Til tross for den alvorlige situasjonen og det åpenbare behovet for et godt oppgjør har bondestanden og bondeorganisasjonene, bitt negler de siste døgnene før statens tilbud ble kjent.

Årets jordbruksoppgjør er på mange måter et skjebneoppgjør for norske bønder som følge av Ukraina-krigen og de prisøkningene den har ført med seg. Denne krisen rammer ikke bare småbrukerne og ikke bare i deler av landet. Denne krisen rammer alle i næringen: Både de små brukene i vest og nord – og de store. Krisen rammer også de såkalte Listhaug-bøndene som satset stort og som har digre lån på mange millioner.

Det regjeringen har gjort er å sikre en kraftig presset bondestand et tilbud som setter dem i stand til å bidra til matsikkerhet

—  Berit Aalborg

Skyhøye innsatspriser

Felles for alle bøndene i Norge, og globalt, er at prisen på alle de viktige innsatsfaktorene har skutt i været. Dette gjelder blant annet energipriser, priser på fôr og gjødsel, og priser på landbruksutstyr og byggematerialer. På toppen kommer den generelle prisøkningen i samfunnet. For bøndene har dette slått ekstremt hardt ut. Både små og store bønder sliter med å få endene til møtes. Dessuten har bøndene gjennom år sakket akterut i inntektsutviklingen.

En av indikatorene som viser den dystre virkeligheten i norsk landbruk, er at Nortura melder om uvanlig høye tall på slakt. Flere medier har meldt om dette. Til ABC nyheter forteller Kjell S. Rakkenes, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og bærekraft i Nortura at uvanlig mange kyr sendes til slakt og at mange bønder gir opp: «Det at noen velger å slakte ned besetningen er i seg selv uvanlig. Det er unormalt høye nivåer på denne tiden av året». Over 40 bønder har allerede meldt inn noen tusen dyr til slakt i uke 25 og 26, opplyser Rakkenes. Noen av bøndene ringer for å fortelle hvorfor de slutter: Den enorme økningen i kostnader på innsatsfaktorene i jordbruket, kombinert med inntektsgapet mellom bønder og andre.

En annen indikator er at bønder landet rundt ber om takst på maskiner, utstyr og gårdene sine. Et eksempel er en sak i TV2. Erik Haaen, maskinselger ved Felleskjøpet Agri i fjellbygda Tynset, forteller om en ny trend: «Bønder ønsker å få takst på traktor og redskap. Det er en næring som nå spisser seg til å avvikle hvis det ikke skjer noen store løft til våren. Økonomien er så presset at mange ikke ser noen andre løsninger». Han legger til at dette er noe nytt som han aldri har sett før. «Det er rett og slett for å begynne å regne på hva det vil koste dem å avvikle».

Både regjeringen og landbruket har forstått at uten et godt jordbruksoppgjør ville det kunne komme et kraftig bølge av nedleggelser i jordbruket som villet kommet på toppen av en lang trend med nedlegging av bruk som har tiltatt den siste tiden. Dette kommer igjen på toppen av en trend der unge med odelsrett ikke vil overta driften. Mange unge opplever det både for strevsomt og for lite lønnsomt.

Matsikkerhet og beredskap

Særlig i byene stiller noen dette spørsmålet: «Er det så farlig om en del bønder legger ned?». Andre tenker at vi kan kjøpe billigere og mer variert mat fra utlandet. Ost fra Frankrike, melk fra Sverige og svinekjøtt fra Danmark.

Men det de da glemmer er at bønder over hele verden opplever samme krisen. På Verdensbankens vårmøte var nettopp matkrise og matvaresikkerhet temaet. Mens Norge har mulighet til å bruke av våre oljepenger til å sikre bøndene og matvaresikkerheten, har de fleste land ikke denne muligheten. For småbønder verden over er krisen så hard at det ikke er gitt at de klarer å holde av eller kjøpe såkorn til neste år. Denne krisen vil bli langvarig.

Men det er også krise for bønder i store europeiske land, på samme måte som i Norge. Innsatsfaktorene er like dyre for dem. Mange av disse landene har ikke økonomi til å redde et krisetruet landbruk. Alt dette bidrar til å drive matvareprisene opp. Men det vil også sette matsikkerheten i fare i svært mange land i tiden som kommer.

Selvsagt vil Norge alltid kunne ha mulighet til å presse prisene ytterligere med å kjøpe basismatvarer fra andre land. Men det anstendige valget er å sette våre egne bønder i stand til å produsere mat, samtidig som vi også gir utviklingshjelp til de landene som strever mest.

«Saftig tilbud»

Karakteristikkene etter at statens tilbud ble kjent er mange. Uttrykk som «svært godt», «et saftig tilbud» og «et tilbud som svekker norsk økonomi» svirrer i luften.

Men det regjeringen har gjort er å sikre en kraftig presset bondestand et tilbud som setter dem i stand til å bidra til matsikkerhet. Det vil vi alle nyte godt av i årene som ligger foran oss.


Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Leder- og kommentarstoff og verdidebatt.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar