Filadelfia Kristiansand: Hva er det egentlig det bes om tilgivelse for?

Som tenåring i Kristiansand husker jeg pinsemenigheten Filadelfia som en av byens mest populære menigheter. De hadde de beste musikerne, de kuleste forkynnerne og de gøyeste arrangementene.

Pinsemenighetens storsatsing på ungdomsarbeid satte sitt tydelige preg på byen gjennom 2000-tallet og helt frem til i dag, og for det fortjener ildsjelene som har drevet menighetsarbeidet i Filadelfia Kristiansand ros og honnør. Det arbeidet de har gjort for å gjøre Jesus kjent blant unge på Sørlandet kan knapt overvurderes.

Utfordringer i lederskapet

Men nå lider den populære menigheten og alle ildsjelene og medlemmene som har vært med på å bygge suksessen fra start. Siden desember i fjor har en ekstern gruppe undersøkt blant annet lederstruktur og lederkultur i landets nest største pinsemenighet.

Gruppen ble nedsatt etter at to av pastorene, Jan Kjosavik og Thor-Harald Evenstad, samme måned trakk seg fra lederrådet, Filadelfia Kristiansands øverste organ på grunn av utfordringer i lederskapet.

Samtidig som urolighetene i lederskapet, har pinsemenighetens kongressenter – byens storstue Q42 – gått med millioner i underskudd. Selskapet Filadelfia Kristiansand AS, som er eid av menigheten, ble så vidt reddet ut av den krevende økonomiske situasjonen i midten av januar.

Profetier og visjoner

Da jeg var ungdom holdt Filadelfia til i et relativt beskjedent lokale i sentrum i Kristiansand. Men allerede da, for snart 15 år siden, var det snakk om behovet for å utvide og drømmen om et praktbygg som kunne samle enda flere. Blant dem som snakket ivrigst var daværende hovedpastor Øyvind Valvik. I boka hans Guidet av Gud, som ble utgitt flere år senere, forteller pastoren om visjonen og profetiene knyttet til byggingen av Q42.

I Bibelen finnes det mange eksempler på at Gud taler til mennesker om noe som skal skje i framtiden, såkalte profetier. I dagens moderne samfunn derimot, er det ikke like stuerent å forsvare handlingene sine med en forutsigelse fått fra Gud. Likevel er det ikke uvanlig i flere kristne sammenhenger, og gjerne karismatiske, å snakke om profetier og bruke dem som grunnlag for store og små omveltninger.

En kan godt si det er noe forfriskende og frimodig ved overbevisningen Filadelfia Kristiansand og ledelsen har hatt om at de skulle få til noe stort i Kristiansand. Ikke minst er det fantastisk å se hva de har fått til av rusomsorg, flyktninghjelp og frivillig arbeid med sin utbredte virksomhet.

Det er lett å mistenke at enkeltpersoners store visjoner har løpt løpsk, mens menighetens viktige arbeid er blitt satt til side

—  Elise Kruse, religionsredaktør

Ba om gaver

Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved fremgangsmåtene i prosessen. Himmelsk gods er som kjent ikke nok til å bygge et 23.000 kvadratmeter stort bygg med alt som hører med. Det krever også jordisk gods, i dette tilfellet 600 millioner kroner – og de pengene kom ikke med på kjøpet med profetiene.

Etter å ha finansiert selve bygget, måtte menigheten få hjelp fra medlemmene sine til å finansiere inventaret i storstua. Innsamlingen fikk fort nasjonal oppmerksomhet. «Kristen menighet foreslår at folk tar opp lån for å gi gaver», lød overskriften i Dagbladet i mai 2016.

På tross av den negative oppmerksomheten i nasjonale medier, klarte pinsemenigheten å ferdigstille bygget.

[ Øystein Gjerme om Filadelfia Kristiansand: – Ledelsen viser stor åpenhet og erkjennelse ]

Ber om tilgivelse

Men på innsiden var ikke alt like praktfullt.

I dag vet vi at urolighetene i pinsemenigheten har vært så alvorlige at et samlet lederskap føler «behov for å be menighetene og alle berørte parter om tilgivelse». Vi vet lite om detaljene rundt hva som har skjedd, men behovet for en slik beklagelse vitner om et lederskap som har gjort noen grove feil underveis.

Det er lett å mistenke at enkeltpersoners store visjoner har løpt løpsk, mens menighetens viktige arbeid er blitt satt til side.

Mangel på selvransakelse

Beklagelsen og ønsket om tilgivelse er ett steg i riktig retning for pinsemenigheten, men hva det bes om tilgivelse for er vanskelig å forstå. Særlig fordi det er lite som tyder på anger hos de tidligere hovedpastorene i menigheten. I et intervju med Fædrelandsvennen i etterkant av forrige ukes årsmøte, sa avtroppende hovedpastor Øyvind Valvik at han ikke vil si «at det er gjort så mye feil».

Han mener fortsatt Gud ønsket at bygget skulle bli bygd, og at ingenting er gått galt i forbindelse med profetiene lederskapet lente seg på. Det må han selvsagt få mene, men det er likevel noe med mangelen på selvransakelse hos de to avtroppende hovedpastorene, som gir grunn til bekymring. Hva er det egentlig lederskapet ber om tilgivelse for?

Ut ifra Valviks uttalelser har det i alle fall ingenting med profetiene å gjøre. Derimot svarer han på spørsmål om hva som kunne blitt gjort annerledes at «pandemien har vært utfordrende».

Det som gjør det særlig utfordrende å basere menighetsvirksomhet og fremtidsvisjoner på profetier er at de er umulige for andre å motbevise

—  Elise Kruse, religionsredaktør

Ufeilbarlige profetier

Det som gjør det særlig utfordrende å basere menighetsvirksomhet og fremtidsvisjoner på profetier er at de er umulige for andre å motbevise. Når profetiene i tillegg kommer fra en eller flere med maktposisjon i en menighet, kompliseres det hele ytterligere.

En teologi som tar utgangspunkt i at profetier fra Gud er ufeilbarlige, er det grunn til å ta et oppgjør med. Også i Bibelen advares det mot bruken av profetier. Det ville med andre ord ikke vært vanskelig for hovedpastorene å innrømme at noe har gått galt i forbindelse med profetiene.

At de likevel fremstår skråsikre på sine gudgitte visjoner, får en til å lure på om det trengs et grundigere dypdykk ned i hvordan denne formen for teologi preger norske pinsemenigheter i dag.

En utfordring til Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen, som øverste organ for pinsemenighetene i Norge, burde se dette som en direkte utfordring. Den seneste tiden har den norske pinsebevegelsen, gjennom felles uttalelser, vist at de ønsker å ta problemstillinger som metoo og konspirasjonsteorier på alvor. Det har vært både modig og riktig.

Enda modigere ville det vært om Pinsebevegelsen nå, som et utvidet og mangfoldig trosfellesskap, er villig til å ta et oppgjør med teologi og forkynnelse – som mot sin hensikt – ender opp med å bli skadelige visjoner.

[ Gud kan ikke være slik jeg lærte på bedehuset ]