Partiet Rødt ruller nå kraftig fram på Vårt Lands ferske måling og lukter på 10-tallet. De er større enn Sp og nesten like store som Frp. På den ferske Norstat-målingen i januar går Rødt fram fra 7.6 til 9.5 prosent fra desember. Men ser vi på tallene fra høstens valg har de mer enn doblet sin oppslutning med hele 4,8 prosentpoeng fra valget, der de endte opp med 4,7 prosent. Aller flest velgere får Rødt fra Ap. Men også Sp og Frp må avgi stemmer til Moxnes parti.
Totalt fristilt
Rent strategisk er Bjørnar Moxnes og hans parti i en svært god posisjon på Stortinget. De som fulgte debatten om hvilke partier på venstresiden som skulle delta i regjeringen før valget, fikk med seg at Moxnes aldri viste interesse for dette, slik SV gjorde.
Selv om SV er utenfor regjering er Audun Lysbakken og co. likevel regjeringens støtteparti. De blir jevnlig ansvarliggjort for deler av Støre-regjeringens politikk. Blant annet gjennom statsbudsjettet som SV har forhandlet om og støttet. Rødt står derimot total fritt til å kritisere også denne siden av Støre-regjeringens politikk. Det gjør de til gagns.
[ Sjokkmåling: Rødt er fjerde største parti i Norge ]
Tar fra alle hold
Det interessante med Rødt sterke måling denne måneden er at Rødt håver inn velgere fra begge sider av den politiske midtstreken. Tallene viser at de har fått over 31.000 velgere fra Arbeiderpartiet og over 19.000 velgere fra Sp. Men det vil kanskje overraske noen at de også håver inn velgere fra Frp. Over 15.000 velgere kommer derfra. Det som imidlertid er verdt å merke seg, er at nesten 48.000 av de velgerne som nå siger til Rødt ikke stemte ved forrige valg.
At Rødt kan ta velgere fra Ap er ikke nytt og heller ikke overraskende. Da Ap valgte å gå inn i regjering med kun Sp, mente mange av partiets velgere på venstresiden at Ap forspilte sin sjanse til å stake ut en ny og radikal kurs. Noen av disse kan ha gått til Rødt i protest, for å vise at Ap og regjeringen er for sentrumsorientert.
Når det gjelder Rødts framgang bør man heller ikke undervurdere det faktum at de har fått en råsterk stortingsgruppe.
— Berit Aalborg
Sp og Acer-motstand
Det som er svært interessant, er at mange tidligere Sp-velgere nå beveger seg til Rødt. Noen av dem opplever trolig at Sp er for høyreorientert. Andre er mer opptatt av enkeltsaker. En slik sak er de høye strømprisene. Mange hadde forventninger til at Sp skulle ordne opp i regjering. Men regjeringen la fram tiltak som mange mente monnet for lite. Moxnes var derimot er tydelig stemme. Han mente regjeringens pakke rett før jul nesten var for en spøk å regne, og ba regjeringen tilbakebetale de rundt 11 milliardene staten tjente ekstra på de høye strømprisene i fjor.
Dessuten har Rødt vært den sterkeste og tydeligste motstanderen av at Norge skulle tilslutte seg det EUs energibyrå Acer. I mars i fjor gikk Moxnes ut i Dagbladet og kalte Acer for en «drittpakke». Han sa blant annet: «Vi trenger muligheten til å regulere norske strømpriser, hvis de blir så høye at folk må velge mellom mat på bordet og varme i huset. Vi trenger sjølråderett». Omtrent samtidig ba både Rødt og Sp om at Norge trykket på «pauseknappen» i EU-tilpasningen.
Men Sp får ikke gjort mye med norsk Acer-tilknytning i regjering. Regjeringspartner Ap stemte ja til Acer. Når Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum får spørsmål om hva regjeringen vil gjøre med de høye strømprisene må han svare til journalister at regjeringens politikk at «markedet må korrigeres». En del av Sps velgere som var sterke motstandere av Acer kan ha beveget seg over fra Sp til Rødt.
At Rødt nå også stjeler velgere fra Frp er både interessant og vil åpenbart utløse ulike analyser i tiden som kommer. Frp har også vært en tydelig stemme i debatten om strømpriser, men Sylvi Listhaugs harde utfall har ikke gitt den samme velgeroppslutningen som vi ser hos Rødt. Kanskje har det noe med Sylvi Listhaugs stil å gjøre. Vi vet fra TV2s målinger i vår at Listhaug ikke har særlig tiltrekningskraft på miljøer utenfor Frps harde kjerne. Tvert imot mente flere velgere at det ble mindre sannsynlig å stemme på Frp dersom hun tok over etter Siv Jensen. Når Frp ikke vokser tross sterkt engasjement i strømsaken er det mulig det skylles denne Listhaug-antipatien.
[ Høyre til topps med gallup-byks. Valgforsker: – Oppsiktsvekkende ]
Råsterk stortingsgruppe
Når det gjelder Rødts framgang bør man heller ikke undervurdere det faktum at de har fått en råsterk stortingsgruppe. En av de åtte representantene som kom inn i høst er selvsagt Bjørnar Moxnes selv. Da han satt alene på Stortinget i forrige periode greide han å sette agenda i en rekke saker. Acer var en av dem, hans fokus på «velferdsprofitører» var et annet. Det var dessuten Moxnes sitt mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug som til slutt felte henne i mars 2018.
En annen er nestleder i partiet Marie Sneve Martinussen. Hun er tøff, rask og velformulert i debatter. Den som er i tvil om hennes kapasitet bør ta seg en titt på Nytt på nytt forrige fredag. Der framsto hun slagkraftig og humoristisk. Ikke minst inneholder gruppa Mímir Kristjánsson. Han har også evnet å sette dagsorden i en rekke saker og er både retorisk og ideologisk sterk. Den som har hørt Seher Aydar i debatt er heller ikke i tvil om at hun har evnen til å sette dagsorden. Det er flere i Rødts gruppe med evne til å treffe en politisk nerve og peke på problemer i samfunnet på en måte folk forstår.
Alt dette gjør at Rødt er i sterk oppdrift. De som har trodd eller håpet at Rødts deltagelse i norsk politikk er et blaff kan derfor komme til å få seg en real overraskelse i årene som kommer.
[ Mímir Kristjánsson: De kristne verdiene i Norge trues fra høyre ]
