Kommentar

Alene ved kjøkkenbordet

Tenker du på en singel som en litt desperat person, stadig på jakt etter en partner? Vel, langt mer enn en million av Norges voksne befolkning er faktisk single – og flere skal det bli.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Siv Jensen har satt ord på et tema mange kjenner på kroppen. Etter at hun forrige uke ga ut sin nye bok har hun «snakket ut» om singellivet. Hun har fortalt hvor krevende det har vært for en kvinne i hennes posisjon å kunne finne en partner, date, flørte og lete. Og hun snakker også godt om singel-fordommene. Om de inngående spørsmålene, de dømmende kommentarene og hentydningene hun har fått. Om hvordan hun har følt at folk syns synd på henne som er alene.

Jensen har truffet en nerve. Og det er ikke så rart. De aller fleste av oss har i perioder vært single, eller vil komme til å bli det. Enten frivillig eller ufrivillig. Og fortsatt har vi et idealbilde av at det lykkelige livet består av «Vesla, Påsan, far og mor» rundt et kjøkkenbord – for å sitere poeten Einar Skjæraasen fra hans dikt Lykke.

Flere eldre single

Det er på tide å se på fenomenet singel med et litt åpent sinn.

Siv Jensen er en av over én millioner voksne nordmenn som lever uten en partner – eller er single, for å bruke den moderne terminologien. I en helt fersk NRK-dokumentar opererer de med at 1,4 millioner voksne nordmenn, ikke lever sammen med en partner. De har sett på singel-utviklingen i landet fra åttitallet og frem til i dag. Og selv om noen mener de har tatt litt for hardt i, når de definerer hvem som er single, viser funnene deres interessante trender:

  • I 1980 levde en femtedel av menn mellom 18 og 29 år alene. I dag er nær halvparten av mennene i denne aldersgruppen single uten barn.
  • Kvinner er nær 30 når de får sitt første barn, fedrene er i snitt 32. I 1980 var kvinner 24, menn var 27 når de stiftet familie.
  • I 1980 var det kun 5,4 prosent av kvinnene mellom 30 og 44 som var enslige uten barn. I dag er det mer enn dobbelt så mange i denne gruppen (12 prosent).
  • En annen gruppe som har vokst markant, er gruppen enslige menn med barn – alenepappaene. I dag er 15 prosent av menn mellom 45 og 66 i denne kategorien. I 1980 var andelen 5,6 prosent. Også tallet på alenemødre i denne aldersgruppen har økt, om ikke like markant.

Singeltilværelsen handler ikke bare om hvorvidt du finner en kjæreste i etableringsårene – eller om du opplever samlivsbrudd noen år senere. Det handler også om hvor lenge vi lever. Alle par vil en eller annen gang i livet oppleve å miste.

I NRK-tallene, som de har fått hjelp fra Statistisk sentralbyrå til å beregne, er eldre kvinner den singel-gruppen som øker aller mest. Kvinner lever lenger enn menn. I dag lever 44 prosent av kvinnene over 67 år alene. Det er nesten dobbelt så mange som i 1980.

Skape det gode liv

Mange unge som er på jakt etter en partner, bruker mye tid og krefter på akkurat dette prosjektet, og føler gjerne at de er mindre verdt dersom de mislykkes på «kjærestemarkedet». Den siste uken har det også pågått en debatt om kjønnsmarkedet, om at partnerjakt kan ses på som en økonomisk transaksjon.

Debatten om kjønnsmarkedet trukket opp av psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen virker brutaliserende på et felt i livet som fortjener flere nyanser og omtanke.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Den debatten har surret seg inn i et lite konstruktivt spor: Som om vi alle er en del av et kjøttmarked, der vi veies og måles basert på utseende, kropp og alder. Jeg mener kjærlighetsjakten er langt mer mangfoldig enn det, og syns den debatten trukket opp av psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen virker brutaliserende på et felt i livet som fortjener flere nyanser og omtanke.

Enkemannen

En enkemann jeg ble kjent med for noen år siden, var 97 og levde alene. Han hadde blitt enkemann i en alder av 76. Han hadde sørget intenst over tapet av sin kone i flere år. Men en dag innså han at han ikke ønsket å leve alene. Han oppsøkte eldresenteret og skjønte raskt at han var i en litt unik situasjon: Det var mangel på menn. Enkene var i solid flertall. «Så da fant jeg meg en venninne. Hun danset godt», fortalte han. Da hun også døde etter noen år, fant han ut av det nye alenelivet. Han deltok aktivt i sosiale sammenhenger, hadde et godt forhold til familien sin.

«Jeg trenger ikke så mye action mer», kommenterte han en dag jeg kom løpende på vei mellom flere aktiviteter.

Han var lidenskapelig opptatt av hagestell og blomstene i huset. Han inviterte meg gjerne til en «kveldspjolter» for å oppdatere seg på politikk og slikt. Jeg ble overveldet over hvordan det bugnet av grønne planter i alle rom.

«Men det kan hende jeg tar meg en tur på eldresenteret igjen. Kanskje jeg kan finne en ny hjertevenn», betrodde han meg med glimt i øyet.

Vennefamilien

De single vennene jeg har, både unge og eldre, har bygget en imponerende venneskare. Den har ikke kommet av seg selv. Den er bygget opp gjennom mye omsorg, frivillig arbeid og kvalitetssamvær. Flere har en «vennefamilie» av folk som de virkelig ønsker å ha med seg i livet. Mange av dem er langt flinkere enn meg til å ivareta vennskap og stille opp for hverandre når det butter. De tar også tak i tradisjoner og bygger noe nytt rundt disse, der familierammene ikke er det eneste saliggjørende.

Hvis det er slik at singellivet ikke er selvvalgt, og man drømmer om å ha noen å dele gleder og sorger med, kan det åpenbart gi et svart dekke over tilværelsen. Da blir det ikke lettere dersom omgivelsene fordømmer deg eller formidler på ulike måter at det er synd på deg. Kanskje vi som har noen å dele kjøkkenbordet med, litt oftere skal gjøre som dem: Inkludere andre mennesker i våre fellesskap.

Jeg tror også at mange unge og kvinner og menn på min egen alder kan ha noe å lære av eldre, som må finne seg i å være aleneboende, enker og enkemenn. Gjerne i mange år av livet sitt. Når det «lille livet» hegnes om og man ikke hele tiden streber etter å få full score på alle parametre på vellykkethet, vil det også være lettere å være tilfreds med det man har. Da er det også lettere å legge merke til andre verdier hos et menneske enn de ytre og overflatiske.

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem har vært nyhetsredaktør i Vårt Land siden september 2019. Hun har ansvar for avisens nyhetsavdeling og publiseringsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar