Kommentar

Unntaksperioden i Israel er over

UNNTAKSPERIODE SLUTT: Natt til fredag fikk Israel etter tre og et halvt år endelig vedtatt et statsbudsjett. Dermed er unntaksperioden Benjamin Netanyahu stelte i stand over, og en ny normalitet kan begynne.

TIDEN UTE: Den nye regjeringen ble for en stor del dannet for å få slutt på unntakstilstanden under Benjamin Netanyahu. Hans muligheter for å komme tilbake ved makten er små etter at regjeringen berget budsjettet torsdag, skriver Erling Rimehaug.

Budsjettvedtaket i nasjonalforsamlingen Knesset var et spørsmål om liv eller død for den nye koalisjonsregjeringen i Israel. Dersom budsjettet ikke ble vedtatt innen 14. november, ville det blitt nyvalg. Men vedtaket var også det endelige punktum for Netanyahus tid ved makten. Hans sjanser for comeback er nå ganske små.

Så kom da også denne regjeringen i stand først og fremst for å avsette Netanyahu. Den er en usannsynlig koalisjon av motsetninger som rommer både bosettere og palestinere, både ytre høyre og ytre venstre. Spørsmålet er om de nå vil greie å holde sammen.

Den nye regjeringen bekrefter at israelsk politikk har beveget seg mot høyre også uten Netanyahu

—  Erling Rimehaug

Netanyahu hadde satt israelsk politikk i konstant unntakstilstand ved å provosere fram stadig nye valg i håp om å få stanset rettssaken for korrupsjon som truer ham. Det innebar blant annet at staten måtte styres uten nytt budsjett, noe som etter hvert hadde atskillige skadevirkninger. Han måtte vekk for å få normaliteten tilbake.

Ny regjering, samme politikk

Men det betyr ikke at landet får en ny politikk. Regjeringen vil fortsette å motsette seg en palestinsk stat. Den fortsetter bosettingspolitikken. Det arabiske islamistpartiet som er med i regjeringen har akseptert det, mot å få en stor bevilgning til arabiske kommuner. Dermed bekrefter regjeringen at israelsk politikk har beveget seg mot høyre også uten Netanyahu.

Men nettopp det at et arabisk parti er med i regjeringen, er den største nyvinningen. Israels arabiske borgere har aldri før hatt sine representanter i regjeringen. De har i stor grad latt være å engasjere seg i israelsk politikk. Noen fordi de ikke aksepterte statens legitimitet, men de fleste fordi de ikke hadde noen tro på at det nyttet i et land som var til for det jødiske flertallet.

Hvis regjeringsdeltakelsen gir de arabiske israelerne tro på at de kan ha politisk innflytelse, kan det få stor betydning. De utgjør 20 prosent av befolkningen, og er dermed en velgergruppe med like stor potensiell makt som de ultrareligiøse har hatt. Men da blir det avgjørende at regjeringen fører en politikk som viser at de blir regnet med, på tross av at staten er jødisk.

Jerusalem er en nøkkel

Da må det satses mye mer i de arabiske kommunene i Israel, som ligger langt bak de jødiske i sosiale kår, og ikke minst er plaget av kriminalitet. Men også Jerusalem betyr mye. Den israelske regjeringens politikk for å gjøre byen stadig mer jødisk, er et provoserende for alle palestinere. Det har skapt konflikt at palestinere stadig kastes ut av hus de har bodd igjennom mange tiår for å gi plass til jødiske bosettere.

En slik sak i bydelen Sheik Jarra utløste store opptøyer i Israel i vår, og førte til rakettangrep fra Gaza med påfølgende israelsk bombing der. Israelsk Høyesterett prøvde seg denne uka med et kompromiss i den saken. Palestinerne i Sheik Jarra skulle garanteres mot utkastelse i to generasjoner mot at de betaler leie til den jødiske organisasjonen som hevder de eier eiendommene. Kompromisset ble avvist etter press fra de palestinske myndighetene, som mener det er viktig å ikke gi fra seg mer eiendom til bosetterne. Dermed er det fare for nye konfrontasjoner. Det kan ha sprengkraft innad i regjeringen.

Første regjering uten ultra-religiøse

Ikke bare er det første gang palestinere er med i regjeringen. Det er også første gang på mange tiår at de ultrareligiøse partiene ikke er representert. Nå har de gjort felles sak med Netanyahu, noe som betyr at de er dømt til å sitte i opposisjon. Det gjør at de ikke kan utnytte sin tradisjonelle vippemakt til å presse gjennom sine interesser. Blant annet har de nå måttet akseptere militærtjeneste.

Dersom de skulle komme til at de ikke er tjent med å fortsette denne alliansen og i stedet forsøke å få til avtaler med regjeringen, vil den politiske balansen endre seg. Det kan også føre til lederskifte i Likud.

Netanyahu nekter nemlig å gi fra seg makten i Likud, på tross av nederlaget under hans ledelse. Det styrker limet i regjeringskoalisjonen. Så lenge det er en fare for at Netanyahu kan komme tilbake, må de holde sammen for å hindre ham.

Rettssaken skaper usikkerhet om Netanyahu

Men rettssaken mot Netanyahu er et usikkerhetsmoment. Regjeringen ønsker å få vedtatt en lov som gjør det umulig for noen som er under tiltale å danne regjering. Det kan også hende Netanyahu er interessert i å inngå en avtale for å slippe straff.

I 2023 skal Naftali Bennet fra ytre høyre bytte med Yar Lapid fra sentrum som statsminister. Dersom Netanyahu da er ute av bildet, kan høyresiden miste interessen for regjeringsprosjektet. Men to år er lang tid i israelsk politikk.


Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar