Kommentar

Nå kommer vinteren

KLIMA: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sier vi må nå klimamålene på en sosial måte. Men er det mulig?

Få uker før klimatoppmøtet i Glasgow er kullprisene rekordhøye, og 80 millioner europeiske husstander vil slite med å holde boligene varme. Enda mange flere millioner i Kina. De skulle helt sikkert ønske å slippe smog, og å bli syke og dø av forurensning, men på kort sikt vil folk flest bare få varme i husene sine. Uansett hvor elektrisiteten kommer fra.

Tallene kommer fra det europeiske forskningsnettverket Engager, som ser på sammenhengen mellom energi og fattigdom, og er fra før pandemien. Derfor vil det antageligvis være enda flere som vil slite nå i vinter.

Fattigdom og klima

Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å få verden over på et annet spor. Fattigdom er en del av klimakampen. Ifølge FN lever 840 millioner mennesker uten strøm. Tre milliarder mennesker har ikke mulighet til å lage mat eller varme boligene uten å utsettes for skadelig luftforurensning. Disse tallene viser med all mulig tydelighet at at investering i fornybar energi er avgjørende for å bekjempe både fattigdom og klimaendringer.

I Polen dekker kull fremdeles nærmere 80 prosent av Polens energibehov – men gruvene må stenges innen 2049 for å nå EUs planer om utslippskutt.

I Kina har myndighetene åpnet tidligere stengte kullgruver, og vil skaffe kull «uansett pris, for å sikre varme og kraftproduksjon til vinteren» uttalte landets elektrisitetsråd i begynnelsen av oktober.

Kutter kullstøtte

Men Kina annonserte i september at de vil stanse finansiering av kullkraftverk i utlandet, og trappe opp støtten til utviklingsland og fornybar energi. Det kan få store konsekvenser, også for kullets rolle globalt: Ifølge tall fra Bloomberg er mer enn 70 prosent av alle kullkraftverk som blir bygget i dag, avhengig av kinesisk finansiering. Og beregninger viser at dersom Kina kutter støtten, vil over halvparten av alle nye kullprosjekter i verden bli stanset.

Derfor blir et en stor, politisk lederoppgave i de kommende årene å jobbe mot at polarisering preger klimadebatten, og hindrer enighet om tiltak.

—  Une Bratberg

Men Kina må også feie for egen dør. Verdens største kullkraftverk ligger i Kina. Halvparten av kullproduksjonen som fortsatt finnes, er i Kina. Landet har lovet å være klimanøytrale innen 2060.

CO2-utslippene øker igjen i 2021

Når verdens ledere snart samles til FNs klimatoppmøte i Glasgow, har alle den dystre hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) med som bakteppe: Klimaendringene skjer nå, og må behandles som en umiddelbar trussel.

Men det blir tautrekking og lobbyvirksomhet for medlemslandene som vil forsvare egne interesser – og de er ikke like fra land til land. Aktivister og miljøorganisasjoner vil gjøre alt det de kan for å påvirke utfallet.

Dyrere å la være

Da EU-president Ursula von der Leyen la fram EUs klimapakke i juli, understreket hun at det skulle bli en rettferdig fordeling av byrdene mellom rike og fattigere medlemsland. Hjelp til lavinntektsfamilier skulle stå i sentrum for pakken.

Klimatiltak kan gå utover enkeltmennesker og arbeidsplasser. Grunnleggende endringer fører alltid til motstand.

Det er viktig at toppledere ikke undervurderer det.

Men manglende klimahandling og forverrede klimaendringer vil gi mye verre konsekvenser. Det er dyrt å handle nå. Men det er dyrere å la være.

Derfor blir et en stor, politisk lederoppgave i de kommende årene å jobbe mot at polarisering preger klimadebatten, og hindrer enighet om tiltak.

Også når det er kaldt om vinteren.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar