Berit Aalborg: «Det rødgrønne prosjektet kan både bære og briste»

Vil de rødgrønne partiene finne sammen i sonderingene på Hurdalsjøen? Svært få tør å svare med sikkerhet. Det kan både bære og briste.

Dersom det skulle bære, vil det likevel garantert komme kriser underveis. Enten i sonderingene eller i de påfølgende forhandlingene. Den kan skje gjennom midlertidige brudd eller gjennom tøffe kriser. Skulle samtalene til slutt bryte sammen, vil dette være et nederlag for alle tre. Politiske partier er dannet for å søke makt. Dette er deres kontrakt med velgerne. Å sitte i regjering, og ha den daglige driften av flere departementer er den viktigste formen for makt et politisk parti kan ha.

Selv om Jonas Gahr Støre sier at de bruker den tiden de trenger, er målet å ha en ny regjering klar til midten av oktober.

—  Berit Aalborg

Smertepunkter

Det er åpenbart at det er flere krevende smertepunkter i et samarbeid mellom Ap, SV og Sp. Noen av de vanskeligste sakene vil ligge innenfor områder som naturvern, oljepolitikk, rovdyrforvaltning, asyl- og flyktningpolitikk, familiepolitikk og ruspolitikk. Noen enkeltsaker som vil bety en blank seier for Sp, vil være et rent tap for SV – og motsatt. Blant saker det er forventet høyest konfliktnivå til, er oppretting av nasjonalparker, forvaltning av ulv, avgifter på drivstoff, antall kvoteflyktninger, ja eller nei til kontantstøtte, en ny rusreform og fjerning av abortnemnd fram til uke 18 eller 22. I flere av disse sakene står SV og Sp steilt mot hverandre.

Men det finnes også flere saker der SV og Sp vil stå sammen mot Ap. Et eksempel kan være flere områder innenfor norsk EU- og EØS-politikk og alle former for avtaler Norge gjør med EU. Her har Sp og SV flere sammenfallende interesser.

[ Emil André Erstad: Jonas Gahr Støre er Ap-leiaren som har gjort Arbeidarpartiet meir folkeleg og mindre elitistisk. ]

Bordet fanger

Selvsagt er det mange grunner til at de tre partiene har satt seg til forhandlingsbordet sammen. De ønsker samme retning i flere grunnleggende valg for landet. Blant dem er et ønske om å skape en politikk som minsker økonomiske forskjeller i samfunnet, både sosialt og geografisk.

Det er her Støre har startet sonderingene mellom de tre partiene som nå sitter sammen på Hurdal. Greier de å meisle ut en felles retning i den økonomiske politikken, som de alle kan være stolte av, blir det betydelig vanskeligere å gå fra forhandlingsbordet.

Det finnes riktignok eksempler på at det har skjedd. Et av dem var da KrF og Venstre sonderte sammen med Høyre og Frp i 2013. Det endte med at daværende KrF og Venstre trakk sine partier ut. Men begge partiene hadde på forhånd uttalelser og vedtak som i langt større grad utelukket et slik samarbeid med Frp, enn det som finnes mellom de rødgrønne partiene i dag. KrF hadde et vedtak der det sto at det var svært lite sannsynlig at de ville i regjering med Frp. Trine Skei Grande hadde uttalt at hun så det som «umulig for Venstre å sitte i samme regjering som Siv Jensen og hennes mannskap».

Men langt oftere ender sonderinger med reelle forhandlinger og regjeringssamarbeid. Grunnen er enkel: Når man begynner å snakke seg sammen, fanger bordet.

Optimisme i Ap

Det er åpenbart at både Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen var optimistiske før de gikk inn i sonderingene torsdag. Ikke minst var det en offensiv og forventningsfull Støre som holdt tale til sitt eget landsstyremøte denne uken. Han sa blant annet: «Vi skal være samarbeidsvillige og rause. Jeg er en politiker som bare har erfart å jobbe i samarbeid. Og jeg mener Arbeiderpartiet blir bedre av det». Denne holdningen preger også folkene rundt Støre.

Det er ofte blitt sagt om Støre at han trives bedre i dialog og samarbeid enn i rollen som opposisjonsleder der konfrontasjon er viktigere. Dette er ingen dårlig analyse, selv om han aldri har forsøkt seg i rollen som kommende statsminister.

Mer avventende

Det er åpenbart at de to mindre partiene er noe mer avventende. Det ligger også til rollen som mindre partier i en forhandling. Fra både SV- og Sp-hold tas det betydelig mer forbehold og krav om gjennomslag. Samtidig tyder alt på at holdningen i Sps nye stortingsgruppe preges av forsiktig optimisme kombinert med tøffe krav de ikke vil fire på. Sp er svært selvbevisst som vippeparti etter valget.

En forsiktig optimisme preger også SV. I Lysbakkens leir er det en tydelig selvtillit på at det politiske Norge gjennom stortingsvalget er flyttet et godt hakk mot venstre. Dette gjør at SV opplever å ha en større tyngde enn partiets oppslutning skulle tilsi. Det gir dem også makt bak krav i en forhandling.

[ Sp-dronning støttar fleirtalsregjering med SV ]

I løpet av helgen

I alle partiene håper de nå at sonderingsrunden er ferdig i løpet av helga vi er på vei inn i. De mest optimistiske snakker om «i god tid før det», mens andre er usikre om dette er mulig. For selv om Jonas Gahr Støre sier at de bruker den tiden de trenger, er målet at å ha en ny regjering klar til midten av oktober.

Dersom vi får melding om at sonderingene nå går over til reelle forhandlinger, er sjansene betydelig styrket for at det blir en trepartiregjering. Kanskje er dette aller mest sannsynlig akkurat nå. For tross alt har alle tre mest å tape dersom ett av partiene bestemmer seg for å gå fra forhandlingsbordet. Særlig når de allerede har satt seg ned og blitt enig om mye. Slik er forhandlingens psykologi.

[ Berit Aalborg: Vedum spiller ikke kostbar ]