Oljeskatt-skjerpelsen kom overraskende – og fra «feil» regjering

Den mye kritiserte leterefusjonsordningen kan være fortid etter nyttår. Det samme kan noen av de mer gunstige skatteordningene for oljeselskaper på jakt etter nye investeringsprosjekter. Det var grunnen til at fire statsråder fra de tre borgerlige regjeringspartiene tirsdag kveld innkalte til pressekonferanse – uten på forhånd å varsle hva de skulle snakke om.

Når slikt skjer, pleier det enten å være noen som skal gå, noen som skal skifte statsråd-stol, eller det kan komme noen solide lekkasjer som alle partiene ønsker å ta litt av æren for. Særlig når timingen er som den er: Det er to uker igjen til stortingsvalget.

Mangeårig SV-politikk

Skjerpelsene de nå legger frem til høring om petroleumsskatten, minner mye om det som har vært mangeårig SV-politikk. Forslagene har også vært fremmet av en rekke av klima- og miljøorganisasjonene i en årrekke, og er anbefalt av investorer og fagmiljøer.

De har ikke funnet det riktig at staten, altså vi, i mange år har tatt en så stor del av risikoen når oljeselskap leter og investerer.

I mange år har det ikke vært særlig risikabelt for staten å yte denne håndsrekningen til private aktører. Vi har fått pengene tilbake – og, som kjent, vel så det. Men slik blir det ikke fremover. Oljealderen er på hell, og et skattesystem bør være fremtidsrettet, ikke hegne om fortidens prognoser. Tempoet og metodene i omstillingen er det uenighet om, men leterefusjonsordningen har hatt færre og færre tilhengere.

Virket Høyre-fornuftig

Og tirsdag kveld sto en strunk og korrekt finansminister fra Høyre og snakket om dette med akkurat en så stor dose paragrafer og prosentberegninger at de aller fleste kunne enes om at tiltaket virket høyst fornuftig.

Oljealderen er på hell, og et skattesystem bør være fremtidsrettet, ikke hegne om fortidens prognoser.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Selvsagt kom protestene raskt fra tidligere regjeringspartner Frp. Eks-oljeminister Sylvi Listhaug, som har fremsnakket oljebransjen med så store ord at bransjen selv har rødmet lett, raser. Ikke vil hun være med på å sikre et statsbudsjett som foreslår slike uhyrligheter for en bransje i omstilling. Dog er det usikkert om trusselen om budsjettbråk har så stor effekt, ettersom denne regjeringens statsbudsjett høyst sannsynlig ikke vil få flertall uansett – gitt meningsmålingene som peker i retning av regjeringsskifte.

Ellers er det lite rasling med sabler eller katastrofebrøl å høre: Dette må vi sette oss inn i, sier en samlet næring, inkludert eks-høyreminister Anniken Hauglie, nå oljetopp i interesseorganisasjonen som har som jobb å på autopilot si nei til alt som kan få negative konsekvenser for landets viktigste næring gjennom flere tiår.

Den ettertenksomheten er klok. Finanssektoren har for lengst påpekt hvor oljeavhengig vår økonomi er. Disse skatteendringene kunne kommet for fire år siden, men ingen har helt turt. Før nå.

Fra økonom-hold er meldingen klar.

Sjeføkonomen Harald Mangus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier i E24 at skatteendringen er «en erkjennelse av at skattereformen som kom i fjor var riv, ruskende gæren, og det innebar en for stor risikooverføring fra oljeselskapene til staten» og påpeker at skatteordningene har vært for risikable og motivert til å satse på prosjekter som aldri vil kunne bli lønnsomme.

God timing?

Sps rogalandsrepresentant, Geir Pollestad, mener timingen til forslaget bør få alarmklokkene til å ringe. I mange valgkamper har man forsøkt å få klimapolitikk på dagsorden, uten at det har blitt til stort mer enn bensinpris- og bompengekrangling. Slik ble det ikke i årets valgkamp.

---

Fakta om forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet

• Dagens regler for avskriving og friinntekt i særskatten skal fra og med 2022 erstattes med en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.
• Leterefusjonsordningen avvikles.
• Samlet skatteprosent forblir 78 prosent. Men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Kilde: Regjeringen

---

Nå etterspørres mer troverdighet og tydelige løsninger i klimapolitikken både fra unge og eldre velgere. Kanskje Pollestad har et poeng: At en regjering som bare så vidt har klart å skrape litt på toppen av CO₂-utslippsstatistikken det siste året, trengte en klimasak å slå i bordet med i innspurten, selv om Sanner unngikk å trekke «klimakortet», men kalte endringene finansielle.

Var det godt timet? Helt sikkert. Og hvem kan klandre tre partier på desperat velgerjakt for å benytte anledningen til å overraske? Venstre kan innkassere en seier som kan avgjøre om partiet når sperregrensa om fjorten dager.

Oljeskatt-forslaget endrer spillereglene og kan innebære at Barentshavet ikke blir et attraktivt sted å lete etter olje. At MDG kritiserer regjeringen for å foreslå endringer de selv har gått inn for, og kaller tirsdagens politikkbegivenhet «desperat», er bare smålig. Det er lite ærefullt å skjelle ut forslag som kan skape en viktig endring i oljesektoren, fordi det kommer fra «feil» parti.