Kommentar

«Listhaugs løsning»

KRAV OM OPPGJØR: Fremskrittspartiet må ta avstand fra høyre-ekstreme konkurrenter uten å miste velgere over til dem. Sylvi Listhaug har funnet en løsning.

For Fremskrittspartiet er terroraksjonen 22. juli for ti år siden en ekstra følsom sak. Fordi Anders Behring Breivik var medlem av partiet, er det om å gjøre å få tatt avstand fra det han gjorde. Først og fremst fordi de opplever det som avskyelig å bli assosiert med noe slikt. Men det kan også skremme velgere vekk fra partiet. Samtidig er det vanskelig å ta avstand fra alt det tankegodset som inspirerte ham. Det kan skyve velgere som har sans for noe av det over til mer høyreekstreme konkurrenter.

Fremskrittspartiet har aldri klart å komme seg opp på nivået de hadde før terroraksjonen for ti år siden, påpeker analytikeren Svein Thore Martinsen i et intervju med Minerva.

Han mener Fremskrittspartiet tidligere har fungert som en bremse for mer høyreekstreme partier i Norge ved å være et moderat og demokratisk alternativ med mulighet til å få politisk gjennomslag. Dette mener han nå kan være i endring. Han peker på framgangen for Demokratene og Bompengepartiet ved siste kommunevalg, og han mener også Sian og Alliansen er i framgang.

Ta avstand fra konkurrenter

At Fremskrittspartiet tar avstand fra Sian, Alliansen og Den nordiske motstandsbevegelsen er derfor både nødvendig og naturlig. De er konkurrenter det må settes opp klare skiller mot. Men når Hadja Tajik krever at Sylvi Listhaug også skal ta avstand fra tankegodset deres, blir Frp-lederen mer utydelig.

Det ville være helt feil å ta det som uttrykk for at Listhaug har noen form for sympati med dette tankegodset. Men hvis hun skulle forsøke å trekke en linje mellom uakseptabelt og akseptabelt i dette landskapet, ville hun fort ende opp med å framstå som utydelig i saker som gjelder innvandring og muslimer, og dermed bekrefte bildet noen har av at FrP er blitt grå og uklare.

Å ta avstand fra Breiviks handlinger, er både nødvendig og uproblematisk for FrP. At det er ideologien som førte til handlingene, er derimot vanskeligere å innrømme. Man er redd for å gi dem rett som ser en sammenheng mellom Frps retorikk og Breiviks handlinger, og opplever at kravet om oppgjør er et forsøk på å bruke 22. juli til å ramme Fremskrittspartiet. Det vil man ikke bidra til.

Erkjenner brutalitet og ondskap

Jo mer outrert Breivik framstår, jo lettere er det å stemple ham som en galning, og ikke som en kaldblodig ideologisk motivert terrorist. FrP har ingen problemer med å erkjenne brutaliteten i terrorhandlingen. Det er ikke mangel på erkjennelse av ondskapen som gjør at FrP er tilbakeholden med ideologisk oppgjør.

Fremskrittspartiets suksess har vært at de ikke bare har appellert til protestvelgere på høyre side, men også til velgere over nesten hele det politiske spekteret. Å holde på denne bredden er viktig. Derfor er de sårbare for anklager om at de ikke tar tilstrekkelig avstand fra høyreekstremisme. Det forklarer at Sylvi Listhaug reagerer så kraftig på påstander om at de ikke har tatt tydelig nok oppgjør. Samtidig er det en delikat balanse hun står overfor når hun skal håndtere disse kravene.

Løsningen hun har valgt, er delvis å innta offerrollen: FrP er utsatt for urimelige angrep. Hun hevder at FrP tillegges ansvaret for terroren, at de er utsatt for brunbeising og settes utenfor det nasjonale fellesskapet.

Ikke tilfredsstillende ideologisk oppgjør

Det andre er å mobilisere tilhengerne med utspill som vekker oppsikt: Si at Støre er mot ytringsfrihet, at MDG går etter barna våre, eller bare legge ut et bilde av hvor godt det er å spise biff. At folk på venstresiden går i harnisk og deler sine protester på sosiale medier, bidrar bare til å få budskapet hjem hos tilhengerne: Det er tross alt Sylvi og FrP som står opp for deres saker.

Og det tredje er å ta klart avstand fra voldelig terrorisme og fra høyreekstreme organisasjoner.

Denne løsningen tilfredsstiller ikke dem som hadde håpet at FrP skulle delta i oppgjøret med tankegodset bak 22. juli. Det er synd, for det kan være at det ville gjort inntrykk på en del som ellers ikke er så lette å få i tale. Og det ville bygd ned frontene i debatten. Men da trengs det også en forståelse av hvorfor dette er vanskelig for FrP.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar