Kommentar

– Vi må ta klimaansvar ved høstens valg

Handlingsrommet for å begrense klimaendringene blir stadig mindre. Det viktigste vi kan gjøre er å velge politikere som forstår alvoret, og som har løsninger som monner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne uken kom nyheten om en ny studie som viser til at varmerekordene i Canada og Sibir skyldes rask global oppvarming. Under hetebølgen i Canada ble det i juli målt 49,6 grader i British Colombia. Dette er over fem grader varmere enn den forrige temperaturrekorden i landet. Forskerne konkluderer med at vi er inne i en periode der oppvarmingen går veldig raskt, og at vi må forberede oss på flere hetebølger som vil slå varmerekorder med store marginer. Forskerne peker på at vi må handle nå. Håpet ligger i at de samme forskerne mener vi fortsatt kan bremse utviklingen hvis det blir satt inn kraftfulle tiltak.

Ekstremvær over hele verden

Tiltak er helt nødvendig, for nyheten om hetebølgene kommer ikke alene. Denne sommeren har dessverre gitt oss nyheter på løpende bånd om skogbranner, styrtregn, flom og hetebølger. Ekstremvær har herjet flere kontinenter. Været blir både varmere, våtere og mer uforutsigbart.

I London var det denne uken flom. I både Tyskland og Kina fryktet man at digre demninger skulle kollapse på grunn av styrtregn og flom i sommer. Flere byer og landsbyer ble evakuert. Flommen førte til at en rekke mennesker mistet livet. Mandag meldte NTB at mens Kina rydder opp etter flom, forbereder de seg nå på tyfonen In-Fa.

I USA ble det nylig meldt om historiske lav vannstand i Great Salt Lake. Også i en rekke andre innsjøer I USA sank vannstanden som følge av den ekstreme tørken i vest. Også dette blir knyttet til klimaendringer, og har også ført til de store skogbrannene i California og Oregon.

Hver enkelt av disse hendelsene kunne isolert sett skjedd for ti eller åtti år siden. Det nye er mengden og styrken i ekstreme værfenomenene.

Håpet ligger i at de samme forskerne mener vi fortsatt kan bremse utviklingen hvis det blir satt inn kraftfulle tiltak.

—  Berit Aalborg

Klimaendringer også i Norge

Vi som bor i Norge har denne sommeren vært forskånet for de verste utslagene av klimaendringene. Men også her er endringene merkbare. Det ble satt flere heterekorder. Også vi har sett flere skogbranner. Sommeren 2018 opplevde bøndene tørke i Sør-Norge som ifølge NRK påførte dem tap på anslagsvis 5-6 milliarder kroner. Flere pekte på at Norge også hadde slike somre på 1900-tallet. Det er riktig, men alt tyder på at det ikke blir like langt mellom tørkesomrene, uværene eller vårflommene i tiden som kommer.

De som fortsatt er i tvil om klimaendringene faktisk er virkelige bør lese den grundige reportasjen fra NRK: «Jakten på klimaendringene». Etter et ett års grundig jobbing pekte de to journalistene på en rekke dramatiske endringer i norsk natur. Det er ikke lenger tvil om at klimaendringene allerede skjer. Men vi vet ikke i hvilken fasong ekstremværet treffer oss neste gang, eller hvem som blir truffet.

Korona-restriksjoner

I Norge viser en rekke meningsmålinger at de fleste av oss har tatt innover oss at klimaendringene allerede er her. Vi sikrer husene våre bedre, og vi ønsker at politikerne våre skal sette inn tiltak. Korona-tiden har også vist at vi er villige til å akseptere inngripende tiltak når vi forstår at krisen kan ramme oss. Men det er foreløpig ikke aksept for slike tiltak for å bremse klimaendringene.

Derfor tyder mye på at vi fortsatt ikke helt har forstått at klimaendringene rammer allerede nå, og at de også rammer oss.

Det mest absurde er at de som er mest restriktive til å slippe flyktninger inn i landet, er noen av de samme som også er mest kritiske til en tøff klimapolitikk. Dermed kan de være med å bidra til at store deler av verden blir ubeboelig, noe som vil føre til enorme flyktningstrømmer.

I 2017 publiserte forskerne Wolfram Schlenke og Anouch Missiriam en rapport om klimaflyktninger i tidsskriftet Science: De skriver blant annet at «Vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom svingninger i asylsøknadene og unormalt vær». Disse to har undersøkt asylsøknader til Europa fra år 2000 til 2014.

Allerede i dag er det flere som er drevet på flukt på grunn av naturkatastrofer enn av krig. Forskningen viser blant annet at dersom havet stiger med én meter, kan rundt 150 millioner mennesker bli drevet på klimaflukt.

Klimapanelet

Samtidig som ekstremvær nå herjer store deler av verden samles nå forskere fra 200 land for å drøfte en kommende klimarapport fra FNs klimapanel. Mandag startet de sitt arbeid, og skal holde på til 6. august. Deretter kommer den første delrapporten. Den vil være viktig for internasjonal klimapolitikk.

Høstens valg

FNs klimapanel er viktig. Men hver enkelt av oss har også et stort ansvar. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å ta klimaansvar ved høstens valg. Vi kan velge de partiene og de politikerne som forstår alvoret, og som har løsninger som monner. Det er faktisk et stort ansvar som hviler på hver enkelt av oss. Hvilken klimapoltikk Norge velger nasjonalt har stor betydning, både når det gjelder oljeutvinning, utvikling av transportsektoren og bevaring av truet natur.

Vi får de politikerne og den politikken vi fortjener. Men vi velger også for våre etterkommere. Derfor bør vi alle velge med omhu ved høstens stortingsvalg.



Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar