Utrygt for sol

Regien er diskret. Og den er forlengst blitt en selvfølge. Jeg tenker på det emosjonelle premisset som går omtrent sånn: Jo mer knallsol vi har i vente, jo gladere skal vi være.

Nedkjøling og regn, derimot, er det bare er å beklage.

Hvor intendert regien er, vet jeg ikke. Men beleilig er den sikkert. For bor det ikke et lettelsens sukk - «Kardemomme by består» - i værmeldingen på NRK og TV2? Dagstøtt melder den seg for folket som et slags rituelt punktum for alt det nifse i nyhetene: den endeløse tværingen på drapssaker, for eksempel. For ikke å glemme alle klimasakene som får det til å skurre stadig sterkere i forestillinger om sol, nedbør og normalitet?

Vi skal liksom ikke være i tvil om hva vi bør føle: Sol og varme frembæres med adjektiver som «bra», «fint», «strålende» og «pent». Mens regn og dalende temperaturer omgis av et underforstått huff.

—  Asle Finnseth, kommentator

Ekstremregn, flom og død i Tyskland, skogbranner på nye herjinger i California, den infernalske og vilt unormale hetebølgen i det vestlige Canada - i bygda Lytton ble det nylig målt 49,6 grader Celsius.

[ For 16 år siden gikk Haavar i kloster. Nå forlater han klosteret for kjærligheten til Dina (34) ]

I behold

Da hjelper det kanskje litt at våre hjemlige vær-verdier liksom er intakt. At dyktige, vennlige værmeldere - mellom linjene - tilsier oss sol, lykke og glede, og synes litt synd på oss når grillværet ikke slår til.

For er det ikke sånn det forløper? For å sjekke om det er hold i magefølelsen har jeg kikket meg gjennom et titall værmeldinger i nettarkivet til de to TV-stasjonene i juni og juli.

Mønsteret tegner seg nesten tydeligere enn jeg hadde trodd. Vi skal liksom ikke være i tvil om hva vi bør føle: Sol og varme frembæres med adjektiver som «bra», «fint», «strålende» og «pent». Mens regn og dalende temperaturer omgis av et underforstått huff. Premisset går igjen i mimikk, stemmeleie og retoriske grep. Terje Alsvik Walløe (NRK) fastslår at det i «Trøndelag har vært en strålende dag ...». Men - og nå kommer det et lett beklagende drag over fremføringen - det var altså dette lavtrykket øst for Island, og det kan gi regn.

«Opp mot 30 grader!»

I TV2 dukker Maiken Sørdal Fosen opp, ønsker oss en riktig god lørdagskveld, og forklarer noe om et lavtrykk som vil gi spredt regn over Finnmark, mens det «.. derimot er en høytrykksrygg som styrer været over Troms og Nordland ... og vil gi en god del sol i morra!» Fosen melder ellers om «fint og varmt vær på Balkan og i Italia ... med opp mot 40 grader» - som om alle der sør frydet seg over potensialet for heteslag og brann. Isabell Martinsen, også TV2, varsler en «ganske fin start på dagen» men utover dagen snur det til regnbyger der sør, før hun lyser opp i et smil. For i Paris, «der kommer vi opp mot 30 grader!»

Også på Twitter følger @meteorologene det samme scriptet, bare hakket tydeligere: «Hvor har sola skint mest så langt i juli? Trommevirvel. Det er Nordens Paris som topper lista (sol-emoji)». Det gir en «velfortjent seier» (smiley med solbriller) til Tromsø, altså.

[ Panikkangsten ødela livet til Aslak Hartberg. Nå er ikke Klovner i kamp-rapperen redd lenger. ]

Klimaskeptikernes ærend?

Visst er det litt lekent og kult. Men er det værtjenestens oppgave å knesette en tolkning av været som ligner klimafornektelse?

Klimaet - rammen og 30-årsnormalen som været tolkes mot - er slett ikke intakt.

Beholder man da en foreldet vær-retorikk, risikerer man å befeste seerne i en illusjon. Den er dessverre svært behagelig: Krisen ligger fortsatt utenfor akkurat vår horisont. Og fordi «knallsol og fryd»-budskapet bare serveres implisitt, smyger det seg lettere under radaren. Når mantraet gjentas flere ganger om dagen - år ut og år inn - rekker det å få et godt grep om underbevisstheten.

Møkkavær

Er ikke kjernen i værvarslingens samfunnsoppdrag å skaffe oss nøkterne, vitenskapelig velfunderte prognoser for været vi har i vente? Må værmelderne behandle oss som om Norge besto av fem millioner turister på uavlatelig sommerferie?

For her er flere ting som skurrer. Hvordan låter all sol-kosen for en bonde som sårt trenger regn til åkrene sine? Eller for brannmannskaper rundt om i landet, som vet hva slags blodslit de har i vente når TV-en varsler perfekt vær - for skogbrann. Eller for en pollenallergiker, som gjerne så at mai regnet bort, slik at luften ble renset for irritanter. (Meteorolog John Smits i NRK er selv blant de plagede, privat håper han på såkalt møkkavær i mai.)

Meld været uten tabloid sminke. Kall det sol, ikke «strålende vær», kall det regn, uten sorry i stemmen. Hva vi skal føle finner vi nok ut av, helt på egen hånd.

—  Asle Finnseth, kommentator

Bevisstheten er der

Det er ingen grunn til å tro at det skorter på klimabevissthet hos meteorologene. Tvert imot. Den 9. juli ble for eksempel TV-gjengen fra Meteorologisk institutt tildelt en pris for sin måte å kommunisere klimakrisen på. Bak kåringen står European Meteorological Society (EMS), en sammenslutning av 38 værtjenester i Europa. Gjennom en serie på 40 innslag - blant annet på Dagsrevyen - har Kristen Gislefoss, Bente Wahl & co gjort seg bemerket som folkeopplysere for en forskning som ofte kjennes ullen og abstrakt.

Så langt, så bra.

Men inn i selve værmeldingens liturgi? Dit har visst ikke bevisstheten nådd. Og det til tross for at det bare er tre somre siden ekstremtørken svei Sør-Norge gult og spredte fortvilelse og sorg. Da droppet meteorologene - midlertidig - å kalle været for pent.

Alternativet er egentlig svært enkelt. Og mer seriøst, faglig sett: Meld været uten tabloid sminke. Kall det sol, ikke «strålende vær», kall det regn, uten sorry i stemmen. Hva vi skal føle finner vi nok ut av, helt på egen hånd.

Og kanskje det vi kaller «pent vær» i årene fremover først og fremst vil kjennetegnes av de gode vekslinger, av vær som ikke låser seg i ytterpunktene - til glede for alt som lever?

Og der setter jeg punktum. For en deilig, norsk sommerdag er på hell. Og jeg må ut på terrassen for å nyte sola.

[ Demonveggen i Telemark har vært et uløst mysterium. Helt til nå ]