Grill en naver

Det store systemet blir rå makt når empatien forsvinner. Nav tåler ikke flere saker der det avdekkes hån mot mennesker i krise.

Denne ukens omdiskuterte og provoserende Nav-sak, er et grelt eksempel på hva som skjer når «systemet» blir umenneskelig.

Offentligheten har fått innsyn i et avslagsbrev fra Nav. En godt voksen mann som ikke lenger har mulighet til å arbeide, venter på å få innvilget og utbetalt uføretrygden sin. I ventetiden klarer han ikke å betale strømregningen og strømmen blir kuttet. Med 60 kroner på konto får han blankt avslag fra det lokale Nav-kontoret på sin søknad om nødstøtte. 9000 kroner er det som skal til for å få strømmen tilbake i huset. Rådene fra saksbehandleren er av det nedlatende slaget:

«Det er nå sommer, og det er meldt varmt og fint vær over en lang periode. Du er dermed ikke avhengig av varme i din bolig for å overleve. Videre er det mulighet for å grille mat ute nå. Kanskje kan du låne deg en grill om du ikke har en selv, slik at du kan lage deg middager uten å være avhengig av elektrisitet i hjemmet. Det ligger per 09.06.21 også flere griller på finn.no som gis bort i nærområdet. Videre kan du drikke saft/vann fra springen hjemme, slik at du ikke er i behov for kjøleskap for å få i deg drikke i disse sommermånedene.»

Faktisk.no gjennomgikk saken da den først ble spredd i sosiale medier og fikk raskt bekreftet at avslagsbrevet var ekte. Grilling fikk med ett en litt vond ettersmak.

Beklagelser i hopetall

Etter at saken ble delt i sosiale medier og flere redaksjoner har skrevet om saken, har alle med et snev av ansvar, gått ut og beklaget. Den lokale Nav-lederen, Nav-direktør Hans Christian Holte og Nav-ansvarlig statsråd Thorbjørn Røe Isaksen. For sånn skal ikke mennesker i krise behandles.

Grill-brevet, som var godkjent av lederen til saksbehandleren, lot seg rett og slett ikke forsvare.

Det er lett å forstå at et gigantisk system som både skal hjelpe, støtte, pushe, tilrettelegge, opplære og avslå, også iblant kan trå feil. Halvparten av oss var i kontakt med Nav i fjor, noen har krevende saker, andre kan logge seg inn via en app og få vedtak godkjent på et par sekunder.

Men det store, gigantiske Nav-systemet har ingen grunn til å være fornøyd med at tilliten det siste året har falt markant. For selv om de fleste som er i kontakt med Nav, opplever å bli møtt med respekt, er det langt fra opplevelsen for alle.

[ 77 trygdedommer er gjennomgått: Dømte forsto ikke Nav-reglene ]

Ikke lik respekt for alle

2020 må ha vært selve Annus Horribilis for Nav, direktoratet som skal løse alle og alles problemer når livet butter. Og de ansatte må ha vært rimelig utmattet allerede før koronaen veltet over oss. I årene før hadde «Nav-skandalen» tatt det meste av oppmerksomheten. Feil som blir avdekket i en del av et stort system, vil forplante seg til andre deler av systemet. Og til slutt ender problemet på den enkelte saksbehandlers pult.

Hvert år måles brukernes tilfredshet, tillit og opplevelsen av respekt i møte med Nav. Svarene som ble lagt fram i september i fjor, var ikke så overraskende: Brukerne var langt mindre fornøyde i 2020 enn i årene før. 66 prosent, mot 77 prosent året før hadde en god opplevelse. Nav forklarer det selv med korona, og det har de nok helt sikkert rett i. Når arbeidsmengden øker så massivt, ventetiden forlenges og alle de «vanlige» Nav-brukerne blir skjøvet til side fordi andre presserende oppgaver må løses, vil det skje feil.

Den skamfulle Nav-mottakeren som tidligere knapt har våget å se opp og møte andres blikk, har blitt synlig, ikke som et offer, men som en fighter.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Men det aller mest interessante med undersøkelsen, er hvilke av brukerne hos Nav som ikke opplever seg møtt med respekt. Alderspensjonister er fornøyde. Det samme gjelder i stor grad de som kan få den hjelpen de trenger via noen tastetrykk på mobilen. Men har du mistet arbeidsevnen, går på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller er enslig forsørger, synker andelen som opplever respekt, markant. Og det er akkurat disse brukerne Nav skal ta mest på alvor.

[ Dei gjorde «alt riktig», men mista trygda si likevel – no må Nav betale millionar ]

Stemme til stemmeløse

Grill-brevet forteller også en annen historie: Om den tause, stemmeløse klienten, som nå har fått en stemme. Den skamfulle Nav-mottakeren som tidligere knapt har våget å se opp og møte andres blikk, har blitt synlig, ikke som et offer, men som en fighter.

En post på sosiale medier har skapt åpenhet der offentlig som oftest avslås. Brevet ble offentliggjort, og skammen ble flyttet fra bruker til maktutøver. Strømmen er dessuten tilbake hos den uheldige mannen. Det viste seg jo at muligheten for skjønn absolutt er tilstede i Nav-systemet.

Men hvor mange avslagsbrev med tilsvarende maktarroganse og nedlatende råd ligger i de tusen skuffer og innbokser, uten at de noen gang blir gjenstand for kritikk? Trolig finnes det en lang rekke «grill-brev». Det kan ikke Nav leve greit med. Og det kan heller ikke vi.

Vi trenger alle i perioder av våre mangfoldige liv, et storsamfunn som løfter og støtter. Dette er vår samfunnsmodell. Vi yter når vi klarer det, og vi støttes når det butter. Og hvis ikke Nav-kontoret klarer å møte de aller mest sårbare med respekt, svekkes hele denne samfunnsmodellen.