Kommentar

Strøm i strie strømmer

Som strømforbruker har jeg delansvar for at det popper opp vindmøller i vakker natur. Jeg innrømmer at jeg har lagt meg til datavaner av tvilsom karakter, men heldigvis har jeg holdt meg unna miljøverstingen Bitcoin.

nn

Etter et drøyt år hvor pandemien har tvunget oss til å reise mindre og bruke nettet mer, skulle man tro at vi sparer klimaet for store utslipp. Men så enkelt er det ikke.

Vi lagrer stadig mer data i skyen, som vi sier, noe som i realiteten betyr at enorme dataparker fulle av blinkende servere er i drift for å håndtere vår nye livsstil. Maskinene kjøles ned ved hjelp av strøm, enorme mengder strøm.

Hvis hver nordmann gjorde noe så enkelt som å slette fem e-poster om dagen, så ville det dekke strømforbruket til 1000 husstander, forteller Elisabeth Nissen Eide, leder for bærekraft i Atea, til Nrk.

Jeg innrømmer det med en gang: Selv om jeg nok sletter minst 30 e-poster daglig, så inneholder likevel innboksen min over ti tusen mailer. Hadde jeg klart å slette 100 om dagen, uten at det kom til nye, ville jeg vært i null om hundre dager.

Lokkemat: billig strøm

Men dette ville vært dråper i det digitale havet mot den elven av energi jeg bruker på å se filmer og spille spill på nett.

Netflix-serien Tiger King, som ble strømmet 34 millioner ganger på ett døgn bare i USA, sto for en halv terawattime i energiforbruk dette ene døgnet, opplyser Ingerid Schølberg, professor i informasjonsteknologi ved NTNU.

Til sammenligning brukar Noreg 150 terawattimer i året.

Dette har jeg i bakhodet når jeg leser regjeringens offensive satsing på datasentre. En rapport fra Implement Consulting Group – laget på oppdrag fra Kommunal og Næringsdepartementet – viser hvordan vi kan få en seksdobling innen 2030. Det vil gi en rekke nye arbeidsplasser, påpeker rapporten, som er klar på at det viktigste for å få dataselskapene til å velge Norge, er billig og sikker strøm.

Ordføreren i Skien feiret i fjor med kake etter at det ble klart at Google hadde kjøpt 2000 mål med skog med tanke på å bygge datapark. Et tosifret antall andre norske kommuner konkurrerer også om å gjøre sitt kandidatur lekkert for datagigantene.

Pyramidespill

Store mengder datakraft brukes også for å utvinne og drifte 4500 forskjellige kryptovalutaer. Den mest kjente, Bitcoin, femdoblet seg i verdi i fjor – og stadig flere kjenner noen som har puttet penger inn i denne valutaen. Dette selv om Bitcoin oppfyller alle de kjente kriteriene for et pyramidespill.

Det vakte oppsikt da Tesla-gründer Elon Musk kjøpte Bitcoin for nesten 13 milliarder kroner i februar. Måneden etter kunngjorde Aker-sjefen Kjell Inge Røkke at han hadde kjøpt Bitcoin for 500 millioner kroner.

Bitcoin oppfyller alle de kjente kriteriene for et pyramidespill.

—  Lars Gilberg

I april sto Norges Klima- og Miljøminister Sveinung Rotevatn fram på en podkast og snakket varmt om Bitcoin, samtidig som han fortalte at han selv eier en liten post.

Det var neppe bare jeg som sperret øynene opp over paradoksene som ble virvlet opp av disse nyhetene. 80 prosent av all dataproduksjon av Bitcoin foregår i Kina, og om lag halvparten av energien kommer fra kullkraft. Strømforbruket ved utvinning av Bitcoin er større enn Norges samlede energiforbruk.

Skitten industri

Nordeas investeringsdirektør, Robert Næss, har lenge vært nysgjerrig på kryptovaluta. For å kunne sette seg grundig inn i alle forhold rundt dette fenomenet, har han i liten skala opprettet sin egen kryptovaluta. Han er ikke nådig i sin dom:

– Det er bedre å investere direkte i et kullselskap, sier han til Finanswatch.no. Han skildrer en spekulasjonsboble som har sendt klimagassutslippene til himmels. Han er forundret over hvor lite klimaaktivistene bryr seg om det skitne energisluket, som ifølge Næss også er ubrukelig som betalingsmiddel. Ja, han går så langt som å si at Bitcoin er for tomsinger.

Tesla-gründer Elon Musk mente først at bitcoin var bra for miljøet – noe han senere har gått tilbake på. Men i hans første resonnement var logikken at økt strømforbruk gir insentiv til å bygge ut mer fornybar energi.

«Det blir omtrent som om en pyroman skulle si at han tenner på hus for at det skal bli færre branner», kommenterer Robert Næss i Nettavisen.

Kriminell aktivitet

Bitcoin ble introdusert i 2009, men tolv år senere er det ingen som kjøper biler, hus eller betaler regninger med valutaen. Kommentatoren Paul Krugman påpekte i The New York Times i forrige uke at første iPad kom på markedet i 2010, Zoom kom i 2012 – og begge er for lengst blitt nyttige verktøy – i tillegg til å forbruke strøm og bidra til klimagassutslipp.

I teknologiens tidsalder er tolv år en evighet, og likevel er Bitcoin fortsatt en samfunnsmessig unyttig valuta som bare brukes til til spekulasjon, samt til kriminell aktivitet – slik det kan tyde på i den pågående etterforskningen av forsvinning, kidnapping eller drap på Lørenskog.

Kanskje på tide at Norge slutter å gi utvinnere av kryptovaluta tilgang til bortimot avgiftsfri norsk strøm, noe Vårt Land også tok til orde for på lederplass nylig.



Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar