Kirkelig organisering for menn

De senseste par månedene har debattredaksjonen i Vårt Land mottatt flere titalls innlegg om kirkelig organisering. Det hører til sjeldenhetene at en tematikk angående Den norske kirke skaper så stor pågang i innboksen. Til sammen har 33 forskjellige mennesker sendt inn et eller flere innlegg. 30 av dem er menn. Tre av dem er kvinner.

Et lite representativt utvalg

Det er på ingen måte representativt. En analyse av kirkevalget i 2019, utført av Kifo, viser at kvinner er i flertall i alle bispedømmenes menighetsråd rundt omkring i landet. I Kirkemøtet sitter det til sammen 116 medlemmer. 58 av dem er kvinner. 11 av 17 medlemmer i Kirkerådet er kvinner. I det norske bispekollegiet er det like mange kvinner som menn. Det er med andre ord lite å si på fordelingen mellom kvinner og menn i styringsposisjoner i Den norske kirke.

Samtidig vet vi at Norge henger etter land som for eksempel Sverige når det kommer til kjønnsfordelingen blant prester, men også her har det skjedd mye, særlig de seneste årene.

Den norske kirke er i det hele tatt en svært mye mer likestilt arbeidsplass enn den har vært tidligere. Nettopp derfor er det så overraskende å se hvor skjevt engasjementet rundt kirkelig organisering – spørsmålet om Den norske kirkes framtid – fordeler seg.

Kirkelig organisering angår for store og viktige spørsmål til at de skal overlates til menn å mene noe om.

—  Elise Krue

95 prosent menn

Hvorfor vil ikke kvinner mene noe på debattplass om den viktigste omstillingen som har skjedd på mange år i Den norske kirke? Det er nesten umulig å svare på det uten å generalisere et helt sikkert sammensatt bilde. En del av bildet er det likevel verdt å forsøke å peke ut.

I 2018 lanserte Vårt Land kronikkonkurransen Hev stemmen. Bakgrunnen var at 95 prosent av stemmene på verdidebatt.no på det tidspunktet tilhørte menn. Mange mulig årsaker til det ble lagt på bordet, uten at man nødvendigvis klarte å slå det fast. Men at det hadde en sammenheng med det harde debattklimaet, som menn i hovedsak står for, var det liten tvil om.

At mange kvinner vegrer seg for å mene noe i offentligheten på grunn av debatten som ofte følger i etterkant, virker som en naturlig forklaring på mye av skjevheten. Det er ikke rart debatten blir ubalansert når terskelen for en kvinne å mene noe er høy, mens terskelen for å komme med tilbakemeldinger for menn er lav.

Hognestad og Gunnes

Amnesty Internationals undersøkelse fra 2018 viste at der menn blir angrepet på grunn av sine meninger og argumenter, blir kvinner hetset fordi de er kvinner, ikke på bakgrunn av hva de mener eller kan.

Vi trenger ikke lete lenge for å finne eksempler på det også i Kirke-Norge. Da debatten om betydningen av Jesu død på korset ble satt i gang av teolog Helge Hognestad tidligere i år, var det mange som reagerte kraftig. Hognestad ble motsagt i flere innlegg, skrevet av kjente (gjerne mannlige) teologer og lederskikkelser i Kristen-Norge. Det gjennomgående for debatten i etterkant var at Hognestad ble tatt på alvor, selv om folk var uenig med ham.

For presten Gyrid Gunnes har det ikke vært like enkelt å mene kontroversielle ting på debattplass i Vårt Land. Kronikken hennes med tittelen «Bør vi rive Nidarosdomen?» og kronikken der hun knyttet bebudelsen opp mot metoo-bevegelsen, ble begge møtt med ikke bare motreaksjoner, men regelrett hets og sjikane.

Sett utenfra ble ikke Gunnes tatt på alvor på samme måte som Hognestad, selv om meningene deres fremstod like upopulære i enkelte kretser. Da er det kanskje ikke så rart at mange kvinner ikke orker å engasjere seg – selv i ukontroversielle spørsmål.

[ Kirkelig organisering: «En respons fra oss nedenfra» ]

For viktige spørsmål

Det er skadelig for kirkedemokratiet, og ikke minst for den offentlige samtalen, dersom kvinner ikke tør, vil eller orker ta del i viktige debatter.

Kommentator i Vårt Land Åste Dokka sa i forbindelse med Hev stemmen-konkurranseni i 2018: «Offentlig debatt er et samarbeid. Du trenger ikke å eie hele sannheten for å være med. Men akkurat det du vet og kan, er en del av det som utgjør helheten.» Det gjelder debatten om kirkelig organisering, like mye som det gjelder abortdebatt, kontantstøttedebatt og bompengedebatt.

Kirkelig organisering angår for store og viktige spørsmål til at de skal overlates til menn å mene noe om. Vi trenger å høre også hva flertallet av både Kirkemøtet og Kirkerådet – kvinnene – mener om kirkelig organisering.

Nå som høringssvar skal samles inn fra de ulike bispedømmerådene vil det nok være naturlig at flere kommer på banen. Da bør det også være et mål at flere ulike stemmer er representert. Det har vi i Vårt Land et ansvar for – i tillegg til Den norske kirke selv.

Dette er herved en oppfordring til alle kvinner i Den norske kirke der ute: Hev stemmen.

[ Vårt Land på lederplass: Hetsen må stoppes ]