Kommentar

Krigen i Tigray har eskalert til en humanitær katastrofe

Verden må lytte til inntrengende appeller fra to markante tigrayer: WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus og den etiopisk-ortodokse patriark Abune Mathias.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var enorme forventninger da den unge Abiy Ahmed ble statsminister i Etiopia i 2018, og det kunne tilsynelatende knapt gått bedre: I løpet av et år hadde han avslutte den årelange konflikten med nabolandet Eritrea gjennom en sensasjonell fredsavtale, mens kritiske journalister og opposisjonelle ble sluppet ut fra fengslene. Nobels fredspris i 2019 kom tidlig, for tidlig ifølge en del kritikere, men mange lot seg begeistre av Abiys visjoner om å forene den folkerike og etnisk svært sammensatte nasjonen med over 110 millioner innbyggere.

Håpet brutalt knust

Den 4. november i fjor ble håpet om en brobyggende, samlende og fredsbyggende statsminister brutalt knust. Da sendte han landets hærstyrker inn for å slå ned et politisk opprør i Tigray-provinsen i nord, der det mot sentralmyndighetenes vilje ble avholdt lokale valg i september i fjor. Men det som ifølge statsministeren skulle bli en raskt avsluttet militæraksjon for å avsette regionale ledere som han anklaget for å ha angrepet regjeringshærens militærleirer, har nå blitt en krig som har vart i over et halvt år, der også militærstyrker fra nabolandet Eritrea har vært involvert på de etiopiske myndighetenes side.

Det er en altfor velkjent mekanisme, der statsledere med overlegne troppestyrker ser for seg en rask militær løsning, men som i møtet med en utholdende geriljataktikk, ender med en utmattelseskrig som påfører sivilbefolkningen enorme lidelser, uten utsikter til militær seier. Et stort, men ukjent antall mennesker er drept, langt over en million mennesker er fordrevet fra sine hjem, samtidig som matmangel og sult herjer. Og titusenvis av tigrayer som trodde de hadde kommet seg i sikkerhet over grensen til Sudan, trues nå av både ekstrem varme og oversvømmelser når regntiden er i gang.

Noe av det mest opprivende er rapporter om et stort antall voldtatte kvinner, angivelig som ledd i en militær skremselsstrategi utført av etiopiske og eritreiske soldater.

—  Geir Ove Fonn

Massevoldtekter

De siste ukene har rapportene forverret seg ytterligere. Noe av det mest opprivende er at øyenvitner og helsepersonell melder om et stort antall voldtatte kvinner, angivelig som ledd i en militær skremselsstrategi utført av etiopiske og eritreiske soldater. Blant annet har Det internasjonale Røde Kors slått alarm etter å ha mottatt sjokkerende førstehåndsberetninger om seksuell vold. Organisasjonens generaldirektør Robert Mardini sier han ikke har hørt verre skildringer i løpet av sine 20 år i humanitær sektor, der han blant annet har fulgt de langvarige krigene i Syria og Jemen tett. Etiopiske myndigheter erkjenner at voldtekter skjer, men avviser at det er deres styrker som står bak.

Det gjør inntrykk når generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, mandag gikk ut med en inntrengende appell om det som skjer i Tigray. Ghebreyesus er selv fra Tigray, og han advarer om at regionen nå er i en «forferdelig situasjon der folk dør av sult, der helsevesenet er ødelagt, og der voldtekter florerer». Han viser til at om lag fem millioner mennesker i regionen har behov for mat og annen nødhjelp, mens folk er i ferd med å dø på grunn av sult og akutt underernæring.

Patriark: Folkemord

Sterkt inntrykk gjør det også når patriark Abune Mathias i den etiopisk-ortodokse kirken i et videoopptak fordømmer det han kaller et folkemord i Tigray. Den 79 år gamle patriarken måtte leve 30 år i landflyktighet etter å ha kritisert det marxistiske regimet i 1980. Han kommer med sin kritikk om et pågående folkemord i en tale til millioner av troende i den etiopiske kirken, en tale som ble tatt opp på video og smuglet ut av landet på en mobiltelefon. Der lister patriarken opp overgrep som ødeleggelse av kirker, massakrer, utsulting og plyndring.

Det er en kompleks bakgrunn for krigen som for lengst har utviklet seg til en humanitær katastrofe i Tigray, der gammel ubalanse i maktforholdene er vanskelig å gjenopprette. Tigrayene utgjør bare seks-sju prosent av landets befolkning, men det var Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) som i 1990 klarte å styrte den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam, og som beholdt makten helt til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.

Konfronterte TPLF

Etter at statsminister Abiy kom til makten anklaget han TPLF for omfattende overgrep og korrupsjon, og sørget for å skifte ut en rekke sivile og militære ledere. Det førte til at motstanden mot statsministeren og regjeringen vokste seg sterk i Tigray, der TPLFs ledere de siste par årene i realiteten har styrt regionen som en stat i staten.

Valgkommisjonens kunngjøring sist uke om at valget i Etiopa er utsatt fra 5. juni, angivelig på grunn av logistikkproblemer, kan dessverre bidra til å øke spenningen ytterligere. Valget skulle opprinnelig vært avholdt i august i fjor, men ble utsatt med henvisning til helseutfordringene under koronapandemien. Utsettelsene er dessverre symptomatiske for et land som nå risikerer å bli revet i stykker av etniske og regionale konflikter, ikke bare i Tigray.


Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar