Kommentar

Erna rager over eget parti

Erna Solberg vil bli stående igjen som den mest markante og ruvende politikeren Høyre noensinne har hatt. Hun gjorde Høyre til et parti for folk flest. Den dagen hun forsvinner vil partiet havne i en identitetskrise.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da Erna Solberg ble partileder i 2004 var det ingen som trodde hun skulle bli Høyres og høyresidens største suksess gjennom tidene. 17 år senere er hun blitt så populær og mektig at Høyres alle viktigste vinnerkort i valgkampen er nettopp å få gjenvalgt Solberg som statsminister. Faktisk er det også en svært god vurdering av Høyres folk. For selv om Solberg har fått en ripe i lakken etter sin kjente bursdagsfeiring på Geilo, er det kun det hun har fått: En ripe i lakken. Selv om partiet har hatt noen dårlige målinger den siste tiden er Solberg grunnleggende sett svært populær.

Skarp og folkelig

Hennes popularitet hviler på flere og ulike sider av hennes personlighet. For det første handler det om hennes politiske autoritet. Hun er kjent som en politiker med den unike egenskapen at hun både har stor oversikt og inngående detaljkunnskap. Man kan være uenig med Erna Solberg. Men de aller fleste har tillit til henne.

For det andre handler det om hennes folkelighet. Enkelt sagt er hun ikke som Høyre-politikere flest. Hun har ikke den samme glattpolerte borgerligheten over seg som mange forventer at en Høyre-politiker har. Egenskaper som ofte handler om språk, klær og framtoning. Egenskaper som kan sperre mellom en del av Høyres politikere og viss andel velgere.

De vil bevare Solberg-æraen så lenge de klarer. Den dagen hun går vil uansett bli en sjokkartet opplevelse for partiet.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

På Ernas rotete kjøkken

Den kanskje mest markante hendelsen der Erna Solberg trådte fram som dypt folkelig var da vi var med inn på hennes rotete og irrgrønne kjøkken, gjennom en legendarisk reportasje i Dagbladet. Der skimtet vi gamle pizzabokser lagret opp langs veggen. Midt på gulvet sto et strykebrett som kanskje var brukt en gang i forrige uke. Interiøret var på ingen måte hentet ut av et interiørmagasin. Hele reportasjen oset av livet til en ordinær og hektisk norsk familie. Skapdørene sto åpne og midt i kaoset vandret Erna og Sindre. Vi var mange som kjente oss igjen.

Dette bildet av statsministeren vår går rett inn i vår selvforståelse som nordmenn. Vi må gjerne være gode, men vi liker ikke å bli styrt av en luksus-elite som er fjern fra vår egen hverdag.

Noen vil likevel si at Kåre Willoch var en større Høyre-politiker enn Solberg. På noen måter kan det hende det er sant. Da han ble valgt satte han dype spor i et samfunn som higet etter endring. Men Willochs popularitet i samtiden kan ikke sees ut fra den posisjonen han har fått gjennom årene. Han greide på ingen måte å bli en så folkekjær politiker som Solberg mens han regjerte. Riktignok var han kjent som en mann med integritet. Men som statsminister var han var også en mange irriterte seg over. Han ble aldri en landsfader mens han satt som statsminister. Kanskje ble han det aldri i ettertid heller. Dette skiller Solberg og Willoch.

Etter Erna

Hvor lenge Høyre får nyte godt av Solbergs popularitet er det ikke godt å spå. Dersom hun mot alle odds skulle vinne valget, kan hun bli sittende fire år til. Det kan skje. Men dersom dagens regjeringskoalisjon taper, slik det ligger an til, vil Solberg-æraen definitivt lakke mot slutten i både Høyre og Norge. Kanskje blir hun sittende til neste landsmøte, kanskje ikke. Selvsagt vil hun være innvalgt fra Stortinget, men vi vet alle at en statsminister som har regjert i åtte år vil kunne få jobber internasjonalt som er så viktige at de får dispensasjon fra sin stortingsplass.

Et slikt scenario vil føre til et vakuum i Høyre. De aller fleste vet at partiet har nok av fremadstrebende talenter. Ine Marie Søreide, Thorbjørn Røe Isaksen, Tina Bru og Henrik Asheim er blant dem som blir hyppig nevnt som Solbergs mulige etterfølger. Minst aktuell er trolig Røe Isaksen. Ikke fordi han er upopulær, men fordi han har gitt så tydelig signal om at han ønsker et annet liv. Kanskje er det Tina Bru som utmerker seg mest. Hun har åpenbart et tilsnitt av folkelighet og nyter stor respekt både i eget og andre partier.

Men det vil likevel være et voldsomt vakuum i Høyre etter Erna Solberg. Både som en samlende leder og som en frontfigur. Men det vil også være et vakuum etter hennes felles-borgerlige samlingstanke. En idé hun jobbet med i mange år, men som kun ble realisert ett eneste år av hennes regjeringstid, da både Høyre, Frp, Venstre og KrF satt i samme regjering.

Veien videre

Ingen tviler på at Høyre har en rekke gode og dyktige politiske talenter. Men Det Solbergske Høyre vil ikke kunne fortsette som før når hun forsvinner. De må både finne en ny vei, nye lederstjerner og ny retorikk.

Det vil ikke lenger nytte å peke på én person som bærer av et helt prosjekt, slik Høyre har gjort de siste årene. For det er ingen tvil om at Erna Solberg gjennom flere år har raget over eget parti i popularitet. Ikke bare på grunn av politikken hun har ført, men også på tross av den. Vi vet at det er et flertall i befolkningen mot privatisering og flertallet aksepterer skatteøkninger. En rekke målinger viser også at folk ønsker felles velferdsløsninger. Men på tross av dette har Erna Solberg vært populær, og maktet å beholde makten.

Nå en så sterk og markant lederskikkelse forsvinner må et parti eller bevegelse tenke på nytt. I Høyre gjør de det allerede. Men få snakker høyt om det. Det er ikke så rart. De vil bevare Solberg-æraen så lenge de klarer. Den dagen hun går vil uansett bli en sjokkartet opplevelse for partiet.









Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar