Modig ruspolitikk løfter Ap

Rusreformen har vært en av vårens mest kontroversielle saker. Reformen utløste en sjelden drøy og ufin tone i sosiale medier. Dessverre har det klimaet smittet hele det offentlige ordskiftet. Mange som er mot avkriminalisering vegrer seg for å uttale seg. Da Ap med Jonas Gahr Støre i front sa nei til en generell avkriminalisering, meldte flere seg ut via sosiale medier. Men interessant nok var det flere som hadde meldt seg inn i partiet ved landsmøtets slutt. Kanskje noen av dem var tenåringsforeldre i de tusen hjem som pustet lettet ut over Aps vedtak.

Det er et betimelig spørsmålet om avkriminalisering er det beste tiltaket vi kan tilby en hel befolkning.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Modig valg

I dette klimaet var det modig av både Ap og Støre å stå fast på at Norge bør videreføre viktige deler av norsk ruspolitikk, som har bidratt til at Norge ligger nederst i Europa på statistikken over rusbruk. Trolig visste Støre at han hadde flere av sine tunge kommunalpolitikere i ryggen. De har erfart at det trengs mange virkemidler å spille på i ruspolitikken.

Selvsagt finnes det en rekke svakheter med norsk ruspolitikk. Vi har blant annet alt for høye overdosedødsfall. Og behandlingstilbudene er ikke mange og gode nok. Dette sa også Ap at vi må gjøre noe med.

Men det er et betimelig spørsmål om avkriminalisering er det beste tiltaket vi kan tilby en hel befolkning. Tunge aktører som Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) viser til forskning med flere kritiske innvendinger.

[  Bent Høie: Jeg snudde etter å ha lyttet ]

Økt bruk og skadeomfang?

Et viktig spørsmål Ap stilte er hva avkriminalisering vil gjøre med en hel ungdomsgenerasjon. Vi vet at lover skaper holdninger. En av Norges fremste eksperter på avhengighet og rus, Thomas Clausen, professor og leder for SERAF, sier det slik: «Om vi gjennomfører en reform uten reaksjoner, mener jeg man må forvente økt bruk over tid, og det med større problemomfang».

Både i Ap og ellers har det ofte blitt vist til Rusreformutvalgets konklusjon, der det står at en avkriminalisering ikke vil føre til «en nevneverdig økning» i bruk av narkotika. Men FHI, som vi ellers har stor tillit til, skriver derimot at forskningen det vises til har «betydelige metodiske svakheter» og at en økt bruk «ikke kan utelukkes».

To tunge fagmiljøer understreker altså at avkriminalisering kan føre til mer narkotikabruk blant ungdom.

Rammer Oslo øst

Clausen skriver også noe annet interessant: «Vi vet at negative konsekvenser som følge av rusmidler er skjevfordelt. Økt bruk av narkotika vil ramme de som sitter dårligst i det fra før».

Rusreform-tilhengere i Ap var opptatt av at ungdom fra øst oftere blir rammet av politiets sanksjoner. Det har de rett i. Men Clausens poeng er overordnet: Når den totale effekten av rusmidler er skjevfordelt, vil en avkriminalisering ramme ungdom på østkanten hardere både på grunn av økt bruk og større skadeomfang. Helsepolitikeren Støre må ha vært fullstendig klar over dette.

Fra straff til behandling?

Debatten rundt rusreformen har også handlet om hvorvidt det er riktig å straffe rusbrukere som allerede skader seg selv. Dette kan føre til stigma. Professor Willy Pedersen og Ole Røgeberg, seniorforsker på Frischsenteret, tar opp denne problemstillingen i Aftenposten. Men også her har SERAF gode svar. Professor Helge Waal peker på at «krigen mot narkotika» er over for lenge siden og at ruslidelser ble definert som sykdom i 2004/2005. Han peker på at rusbrukerne i praksis «får behandling i stedet for straff».

Derfor blir det fristende å sitere tidligere rusmisbruker Michel Mateos, som nylig ble intervjuet i VG. Han uttaler: «Man bruker de tunge brukerne som en flaggsak for å unngå straff for rekreasjonsbrukerne. Det er så frekt.» Mateos mener rusreformen et et forslag som går inn i kampen for legalisering av narkotika i Norge.

[ Liten støtte til regjeringens rusreform ]

Nemnd-systemet i Portugal

Det er dessuten verdt å grunne over eksempelet Portugal. Avkriminaliseringen i Portugal i 2001 er brukt av miljøene som ønsker avkriminalisering som et skinnende eksempel til etterfølgelse. Det ble vist til at Portugal fra 2001 til 2012 hadde en nedgang i bruk av narkotiske stoffer.

Det man derimot ikke sa var at da Portugal vedtok avkriminalisering var hjelpetilbudet på et lavmål. Samtidig som man avkriminaliserte, innførte man et omfattende behandlingssystem, som stiller strenge krav til ungdommen som mottar hjelp. Dersom du blir tatt med narkotika blir du ikke fengslet, men du må møte i en nemnd, som vil vurdere din skjebne videre. Denne delen av «Portugal-modellen» ble ikke foreslått i Norge.

I Rusreformen ble altså de liberaliserende elementene fra Portugal løftet fram og brukt. Den innstrammende delen ble lagt i skuffa. I seg selv er dette et paradoks. For det er ikke er sikkert at det var avkriminaliseringen som ga Portugal nedgang fra 2001 til 2012. Den kan like godt være effekten av det strenge nemnd-systemet. For øvrig fortsatte ikke rusbruken i Portugal å gå ned. Over tid begynte den å gå opp igjen.

[ Ap vil «koble av Venstre» fra rusreform-forhandlinger ]

Rusaksjonistenes påvirkning

Det som er interessant å merke seg er hvordan enkelte rusaksjonister tar æren for Bent Høies reform. Heroinmisbruker og samfunnsdebattant Sturla Haugsgjerd, fortalte på Tore Sagens podkast 11. mars om dette. Den er verdt å høre. I kontakten med Høie opplevde de helseminister som et «blant ark eller lerret du kan male på». Haugsgjerd beskrev hvordan en liten gruppe rusaksjonister, liberalister i Unge Venstre og Høies «smarte rådgivere» hadde jobbet sammen. Kanskje tok Haugsgjerd litt for mye av æren for regjeringens poltikk. Men dersom det stemmer at disse aksjonistene var sentrale premissleverandører til Rusreformen kan det forklare hvorfor deres perspektiv fikk så stor plass på bekostning av vanlig ungdom og forebygging.

Derfor var det bra Ap satt ned foten.

Forebygging, behandling og ettervern

Debatten om en ny rusreform er ikke over. Arbeiderpartiet jobber nå med en egen strategi. Her må det penger på bordet for å få til både forebygging, behandling og ettervern. Det er avgjørende at en ruspolitikk for hele befolkningen ikke kun tar utgangspunkt i ønsker og behov fra de tunge brukerne. I jobben med rusreform er det å håpe at hensynet til forebygging for en hel ungdomsgenerasjon veier like tungt.

[ KrF går knallhardt ut mot rusreformen - ber Stortinget rydde opp ]