Kommentar

Jeg har stusset litt over at kjøtt har fått så stor plass i klimadiskusjonen

I jakten på å få ned utslipp er det fort gjort å overse vesentlige fakta. Nå bruker forskere nye regnemåter som viser at kyr og husdyr ikke bidrar like sterkt til oppvarmingen som vi har fått høre.

Jeg har stusset litt over at kjøtt har fått så stor plass i diskusjonen om klimaet. Er det ikke den enorme økningen i bruk av fossil energi i form av kull, olje og gass som er selve motoren i denne krisen?

Å ha god kunnskap som grunnlag har alltid vært viktig, men er det kanskje mer enn noen gang i møte med spørsmål om klima og natur. Drastiske endringer skal til for å nå målene om 50-55 prosent reduksjon i våre nasjonale utslipp i løpet av 2020-årene, og videre ned til netto null i 2050. Og ikke bare det: Tiltakene vi diskuterer, involverer så mange aspekter, både naturmessig og samfunnsmessig, at det krever mye å ha både god nok dybde og oversikt. Til å finne de best mulige svarene på hva som er lurt å gjøre, trenger vi forskere og andre som har god innsikt. For de som i disse dager lurer på hva de skal søke på av studier, er det åpenbart at det blir jobber å få innen forskning og kanskje ikke minst formidling av kunnskapen.

Jeg har stusset litt over at kjøtt har fått så stor plass i diskusjonen om klimaet. Er det ikke fossil energi som er selve motoren i denne krisen?

—  Turid Sylte, journalist i Vårt Land

En tredel av våre utslipp

Ser vi på de norske hovedtallene og skulle gå etter den potten som trekker utslippene mest opp og kutte der, ville det vært utvinningen av olje og gass. Den produksjonen som skjer i Norge før olje og gass eksporteres, står for 14 millioner tonn av Norges 50,3 millioner tonn i årlig utslipp. Det vil si 28 prosent av utslippene våre. Nå diskuteres planer for å gjøre hele utvinningen elektrisk med havvind. Regjeringens gigantiske CO2-fangst- og lagringsprosjekt Langskip ligger også på tegnebrettet. Vi trenger å vite mer om hva disse pengekrevende tiltakene innebærer for utslipp og mange andre forhold.

Nest størst i de norske tallene er industrien med årlige utslipp på 11,6 millioner tonn utslipp (23 prosent). Deretter kommer veitrafikk og så annen transport.

Setter ryktet på spill

Landbruket står for 9 prosent av norske utslipp, og er en av næringene som har forpliktet seg til å få utslippene ned. I utredningen Klimakur 2030 var et framhevet forslag å få ned kjøttforbruket. De drøvtyggende dyrene slipper ut metangass som påvirker oppvarmingen av kloden mer enn CO2. Derfor har utslipp av 1 tonn metangass lenge blitt regnet likt 25-28 tonn CO2 målt over en 100-årsperiode.

Men de siste årene har en av forskerne i FNs klimapanel, Myles Allen, tatt til orde for å regne på en annen måte. Allen er professor ved Universitetet i Oxford og var nylig invitert til å holde innlegg på den årlige fagdagen til International Dairy Federation (IDF) i Norge. Hans poeng er at metangass oppfører seg annerledes enn CO2. Mens CO2 blir værende i atmosfæren i lang tid, brytes metangass ned raskere og blir borte. Sammen med flere forskere har han utarbeidet en regnemåte som bedre tar høyde for denne forskjellen, som han kaller GWP* (GWP = Global Warming Potential).

«Vi trenger ikke slutte å spise kjøtt for å stabilisere global temperatur, vi må bare slutte å øke vårt kollektive forbruk av kjøtt», sier Allen i en artikkel på University of Oxfords nettsider.

Hans regnemåte GWP* ble brukt i FNs klimapanels spesialrapport om 1,5-gradersmålet fra 2018 og vil også bli brukt i den sjette samlede vurderingen fra klimapanelet, som kommer i 2022.

Til det britiske nettstedet AgriLand sier Allen: «Å basere klimapolitikk og handel med klimakvoter på tall som ikke viser effekten ulike forurensningskilder har på global temperatur, setter ryktet til miljøpolitikk på spill, og kan undergrave folks tillit».

Klima mot natur

Et annet spørsmål som vil få plass framover, er hvordan avveie klima og natur når klimatiltak krever naturinngrep. Hvor store utslippsreduksjoner må vi ha for å forsvare en utbygging?

Nylig fortalte forskning.no om noen av vurderingene av det å bygge ut jernbane, som har vært en fanesak i mange år for å reise mer miljøvennlig. Men er det sikkert at det å bygge ny jernbane i Norge vil være bra for klima og miljø?

CICERO-forsker Borgar Aamaas mener at det å bygge ut Ringeriksbanen mellom Sandvika og Oslo kan være et godt tiltak, men er mer kritisk til at den skal kombineres med å bygge ny firefelts motorvei i samme slengen. Det krever enda mer inngrep i natur, og kan også ta ned noen av fordelene med å få jernbane på strekningen.

Å bygge Ringeriksbanen vil bety inngrep i blant annet våtmarker og jordbruksarealer. Utslippene bare fra å bygge ned natur, vil være på 130.000 tonn CO2, ifølge regjeringens beregninger. I tillegg kommer utslipp fra byggeprosessen.

Målet er å korte togturen Bergen-Oslo ned til fem timer. Dette er en strekning mange reiser. I tillegg vil det være lettere for folk som jobber i Oslo å bosette seg på Hønefoss.

Tog mot elbil

Forskningsleder for transportøkonomi ved Møreforsking, Eivind Tveter, er enda mer skeptisk enn Aamaas. Tveter mener at elbiler kan redusere de positive effektene banen kan få. Han legger vekt på at Ringeriksbanen er en helt ny strekning.

– Med disse betydelige miljøkostnadene som kommer først, vil Ringeriksbanen ikke gi noen netto klimagevinst før om lang tid, hvis den i det hele tatt er positiv, sier han til forskning.no.

Det er også verd å merke seg i jernbanedebatten at flere norske strekninger kjøres med dieseltog. 40 prosent av den norske jernbanen er ikke elektrifisert. Det omfatter Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Mens utslippene fra elektriske tog anslås å være 24 gram per kilometer, er tallet 91 gram per kilometer for dieseltogene. Da rykker kanskje elbiltrafikken raskt forbi?

Tilgjengelige svar

Mens noen av oss kanskje bare vil ha et enkelt svar, er vi nødt til å finne gode svar, og vi trenger også at svarene er tilgjengelige for allmennheten, og at de oppdateres når noe nytt blir oppdaget. I disse dager heier jeg på forskere, andre med god innsikt i sine næringer og felt, og de som kan formidle det vettugt til oss andre.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist på nyhetsavdelingen i Vårt Land og jobber særlig med klima, bærekraft og politikk.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar