Brasils president Jair Bolsonaro og Mexicos president Andrés Manuel López Obrador (populært forkortet AMLO) er politiske motpoler. Begge er imidlertid stemplet som populister, og de kjemper begge i motbakke mot omfattende kriminalitet, korrupsjon og økonomiske problemer.
Begge presidentene har dessuten bagatellisert koronaviruset og virkningene av pandemien, som er dramatisk i begge landene. De har personlig ignorert helsepolitiske råd om bruk av munnbind, og har begge blitt smittet av viruset.
Gjerrig med støttepakker
Men der nyliberalisten Bolsonaro har innsett at staten må være villig til å øke offentlige utgifter kraftig for å stimulere økonomien og styrke helseinnsatsen, under en pandemi som hittil har krevd 255.000 brasilianske liv, har Mexicos venstreorienterte president López Obrador paradoksalt nok vært påfallende gjerrig med støttepakker. I frykt for å øke statens gjeldsbyrde, omfatter stimuleringsplanene i Mexico bare 1,1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er mindre enn en fjerdedel av det gjennomsnittlige nivået i Latin-Amerika, og bare en åttendedel av nivået i Brasil.
Mens den ytterliggående høyrepolitikeren Bolsonaro altså har åpnet pengesekken for å lose Brasil gjennom krisen, fører sosialisten López Obrador (67) en overraskende konservativ finanspolitikk under pandemien. Hans oppskrift er stikk i strid med alle råd fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), og kan få alvorlige konsekvenser: Mens Brasils BNP antas å være tilbake på nivået fra før pandemien i 2023, risikerer Mexico med sin påholdne politikk å ikke hente inn økonomien før i 2026.
Over 185.000 koronadøde
Den meksikanske regjeringen har heller ikke satset på nedstengning for å bremse smitten. Så langt har i tillegg hovedstrategien med å satse på vaksinering gått tregt, i et land som har registrert over 185.000 koronadødsfall. Det er tredje høyeste tapstall i verden, etter USA og Brasil.
Koronaen rammer dobbelt hardt i et land der en stor andel arbeider uten sosialt sikkerhetsnett i den lavtlønnede uformelle sektoren. Nær halvparten av den meksikanske befolkningen oppgir at de på slutten av 2020 ikke engang hadde råd til å skaffe seg tilstrekkelig mat på bordet. Og selv om sosiale og økonomiske programmer for utjevning har vært et av regjeringens store satsingsområder i AMLOs to første år som president, viser ferske tall at 42 prosent av befolkningen på 126 millioner mennesker lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.
Fortsatt populær president
Likevel har López Obrador fortsatt en oppslutning på imponerende 62 prosent, ifølge en måling fra januar. Slik popularitet kan de fleste statsledere misunne den karismatiske politikeren, som var oppe i eventyrlige 80 prosent oppslutning i februar 2019, da han var fersk som president. Noe kan muligens tilskrives hans morgenrutine med daglige pressekonferanser som kan vare i opptil flere timer, som blir kringkastet live på offentlig TV, samt strømmet på en dedikert YouTube-kanal og direkte på presidentens offisielle nettside.
Presidentens personlige popularitet smitter også over på partiet hans, Morena, som har flertall i begge kamrene i Kongressen og i de fleste av Mexicos 32 delstater. 6. juni er det mellomvalg, og selv om tre partier i opposisjonen har gått sammen i en valgkoalisjon, akter fire av ti å stemme på venstrepartiet Morena, ifølge en fersk meningsmåling.
Gir AMLO mer tid
Inntrykket er at den fattigste delen av befolkningen er villige til å gi Mexicos første venstreorienterte regjering på flere tiår mer tid, så den kan bevise at den vil lykkes i sin kamp for sosial utjevning, mindre korrupsjon og lavere kriminalitet. Det til tross for at fattigdomsraten har steget mer enn i andre store økonomier på det latinamerikanske kontinentet, mens skyhøye drapstall bare har gått sakte nedover etter at AMLO inntok presidentmakten 1. desember 2018, med løfter om å bekjempe kriminalitet.
I gjennomsnitt registreres det nesten 100 drap daglig i Mexico, der mer enn 82.000 mennesker har forsvunnet siden den såkalte krigen mot narkotika startet i 2006.
Lørdag kom nok en dramatisk påminnelse om landets triste voldsstatistikk, da minst elleve mennesker ble drept i et angrep rettet mot en pågående fest i en bolig i byen Tonal i delstaten Jalisco. Etter at gjerningsmenn ifølge påtalemyndighetene åpnet ild fra et kjøretøy, lå det ti døde menn med skuddskader på fortauet.
Nær 100 drap daglig
Tragedien er bare én av utallige slike massakrer. I gjennomsnitt registreres det nesten 100 drap daglig i Mexico, der mer enn 82.000 mennesker har forsvunnet siden den såkalte krigen mot narkotika startet i 2006. De fleste drapene knyttes til organisert kriminalitet, og da særlig innen narkotikaindustrien.
President AMLO har gått bort fra forgjengernes strategi om primært å prøve å knuse de store narkobaronene og kartellene, ettersom dette førte til en økt voldsspiral ved at gjengene ble splittet opp og gikk til kamp mot hverandre. I stedet har han en mer langsiktig strategi, der reduksjon av fattigdom skal gjøre det vanskeligere for narkotikakartellene å rekruttere arbeidsløs ungdom som ellers er dømt til å leve i fattigdom.
Bedre forhold til USA?
USAs president Joe Biden hadde mandag et virtuelt «statsbesøk» hos Mexicos president, med samtaler om migrasjon, bistandsprosjekter, korona og økonomi. Før møtet understreket López Obrador at innvandret arbeidskraft er avgjørende for at USAs økonomi skal vokse. Han mener at USA har behov for mellom 600.000 og 800.000 migrantarbeidere årlig, og mange av disse må sikres gjennom goder avtaler om migrasjon for meksikanske og mellomamerikanske arbeidere.
AMLO har håp om et langt bedre samarbeid med Biden enn med forgjengeren Donald Trump, som var manisk opptatt av å bygge mur mot Mexico, og begrense all innvandring over grensen fra det store nabolandet i sør. Biden har allerede reversert deler av Trumps strenge innvandringspolitikk, og har lovet at 25.000 asylsøkere som venter ved grensen i Mexico, skal slippe inn i USA mens søknadene blir behandlet.
President López Obrador kan trenge både denne og annen støtte fra sin store handelspartner i nord, skal han få fart på sin politiske kampsak nummer én: Økonomisk vekst for å redusere Mexicos enorme gap mellom en rik elite og den store andelen fattige.
