Kommentar

Indre splid i kristne stater

SPLITTELSE: De to små kristne statene i Kaukasus, Armenia og Georgia, er rammet av polarisering og opptøyer. Tapte kriger bidrar til sterke følelser.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I hovedstedene Jerevan og Tblisi var det denne helgen store demonstrasjoner rettet mot den sittende regjeringen. Begge steder har demonstrantene opprettet teltleirer utenfor regjeringskontorene – et tegn på at uroen kommer til å vare ved. Følelsene er sterke på begge sider.

I formiddag stormet demonstranter regjeringsbygningen i Jerevan.

Gamle kristne stater

Armenia og Georgia tok begge kristendommen som statsreligion på 300-tallet og er dermed verdens eldste kristne stater. Begge statene opphørte å eksistere for tusen år siden, men overlevde som nasjoner gjennom den nasjonale kirken. De moderne statene ble til da sovjetrepublikker ved samme navn erklærte seg selvstendige for tretti år siden.

Georgieren Josef Stalin har også en finger med i spillet. Han sørget for at Georgia fikk herredømmet over Sør-Ossetia der flertallet var ossetere, og for at Aserbajdsjan fikk Nagorno-Karabakh, der flertallet var armenere. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, rev disse to områdene seg løs og erklærte selvstendighet. Det førte til kriger der Russland støttet osseterne og Armenia støttet armenerne. Ingen av utbryterstatene er internasjonalt anerkjent.

Dermed kommer vi til de tapte krigene: Georgia gikk i 2008 til krig for å vinne tilbake Sør-Ossetia. De led et forsmedelig nederlag for Russland, som bombet hovedstaden Tblisi. I fjor gikk Aserbajdsjan til krig for å ta tilbake Nagorno-Karabakh. Armenia gikk på et sviende militært nederlag og ble tvunget til å gi fra seg store landområder. Disse ydmykelsene har utløst sterke nasjonale følelser.

Blomster-revolusjoner

Folkelige revolusjoner er også en felles bakgrunn for uroen. Etter selvstendigheten på 90-tallet ble begge landene styrt av korrupte eliter med bakgrunn i det gamle sovjetsystemet. Ved den såkalte roserevolusjonen i Georgia i 2003 ble sovjetveteranen Edvard Sjevardnadse styrtet. Mikhail Saakasjvilis Forente Nasjonale Bevegelse (UNM) overtok, og Georgia ble det mest USA-vennlige land i verden. Landet søkte om medlemskap i EU og Nato.

Saakasjvili ble upopulær etter nederlaget i krigen i 2008. I 2012 overtok det nystartede partiet Georgias Drøm makten. Bak partiet sto den russisk-georgiske milliardæren Bidzvina Ishansvili. Han la seg på en mer forsonlig linje i forhold til Russland og en stadig mer autoritær politikk.

Armenia fikk sin blomsterrevolusjon først i 2018. Da ble den gamle korrupte eliten tvunget til å gå av etter store folkelige demonstrasjoner. Lederen for demonstrantene, Nikol Pasjinian, ble valgt til statsminister med over 70 prosent av stemmene.

Bittert etter nederlag

Men Pasjinian har fått skylden for den ydmykende fredsavtalen Russland og Tyrkia tvang på Armenia. Det er også en tiltakende misnøye med at det går så sent med reformene som var lovet etter revolusjonen.

Men bak demonstrasjonene står også de kreftene som ble tvunget fra makten i 2018, og som nå øyner muligheten for revansj. Russlands Putin var lite fornøyd med Pasjinians maktovertakelse. Derfor ble det politisk betent da Pasjinian i forrige uke kritiserte Russland for å ha levert dårlige våpen til Armenia i krigen. Hæren så dette som et forsøk på å skyve skylden over på det militære, og forlangte at regjeringen skal gå av. Pasjinian avsatte på sin side forsvarssjefen. Presidenten, som har sin bakgrunn i det forrige regimet, nekter å godta avsettelsen. Også Pasjinians tilhengere har marsjert i gatene og situasjonen er uavklart.

Trenger samhold

Krisen i Georgia henger også sammen med forholdet til Russland. Da regjeringen i 2019 slapp til en storsnutet russisk politiker i nasjonalforsamlingen, ble det store demonstrasjoner. Den daværende lederen for det største opposisjonspartiet UNM, Nika Melia, ble arrestert for å ha oppfordret til opptøyer. Han slapp ut mot kausjon. Demonstrasjonene brøt ut da han igjen ble arrestert nå i år. UNM nekter å godta valget fra i fjor høst, som de boikottet. USA sympatiserer med opposisjonen i Georgia, regjeringen i Armenia.

De to småstatene er i en utsatt posisjon. De kunne trenge indre samhold. I stedet rives de nå fra hverandre i en stadig mer polarisert kamp med følelser skapt av tapte kriger, russisk dominans og sovjetisk vanstyre.




Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar