Kommentar

Nicolai Tangen skal ha ros for å ha tatt et viktig dokument opp av skuffen

Det er noe historisk ved Oljefondets beslutning denne uka om å ta en mer aktiv rolle i kampen for likestilling i internasjonale selskaper. Forslaget har ligget i skuffen i to og et halvt år.

Verdens største offentlige pengefond med svimlende 11.000 milliarder kroner på bok, med en fot i de aller fleste børsnoterte selskaper i hele verden, har tatt et modig grep. Mandag la de frem et såkalt «Position Paper». Det gjør de heller sjeldent, og «papiret» blir ofte ikke gjenstand for de helt store overskriftene. Men i de tusenvis av styrerom og generalforsamlinger, der Oljefondet er en aktiv aktør, legges disse notatene merke til.

Mandagens posisjonsnotat handler om likestilling i styrerommene. I dette notatet sier Oljefondet at de vil stemme ned forslag i selskapene de investerer i, dersom styrene som foreslås valgt har færre enn to kvinner. De gir også beskjed om at de forventer at selskapene skal ha som mål at minst 30 prosent i toppledelsen er kvinner.

«Mangfold i styrene bringer bedre perspektiver og gjør styret bedre i stand til å ta gode beslutninger. Jo mer mangfoldig gruppen av mennesker som sitter sammen, jo bedre informert blir diskusjonene og jo mer kreative blir løsningene», sier oljefondssjef Nicolai Tangen til Reuters mandag.

Han er ikke den første i verden som har sagt det. Men likevel er dette en milepæl.

Brevskriving og stemmegivning

Oljefondets eierutøvelse er en langsom og seig prosess. Det kommer jevnlig kritiske avisartikler om selskaper Oljefondet har eierandeler i – som tjener penger på kritikkverdig virksomhet. Noen få ganger setter fondet også foten ned, gjennom eksklusjon og nedsalg. Men stort sett styres Norges pengebinge via brevskriving og stemmegivning. Målet til fondet er heller ikke å drive politikk, men å tjene penger. Balansen kan være hårfin. Den nye Oljefond-sjefen ser imidlertid ut til å ha lagt seg på en mer offensiv linje enn sin forgjenger. Det er et riktig og viktig veivalg.

For to og et halvt år lå et tilsvarende posisjonsnotat om likestilling klart til godkjenning i Oljefondet. Den gang ble det stanset. Daværende sjef Yngve Slyngstad argumenterte for at fondet ikke ville bruke sin makt til å «pådytte internasjonale selskaper nordiske verdier». Da hadde fondet allerede fortalt internasjonal finans at lønnsgapet mellom toppledere og ansatte var for høyt mange steder. Det lå også flere andre forventningsnotater i potten om åpenhet og samfunnsansvar, som vakte oppsikt internasjonalt.

– Det må bli klart oppfattet internasjonalt at vi ikke beveger oss inn på områder som kan oppfattes som politikk, sa Slyngstad den gangen.

Det er åpenbart at et så viktig finansielt redskap i første rekke skal drive med finanser, men selvsagt opererer et statlig gigantfond eid av et sosialdemokratisk land i et landskap som er politisk. Alt er politikk. Når finansbransjen later som at finanser er noe helt annet enn samfunnet for øvrig, at verdiene som legger grunnlaget for beslutningene som tas, ikke handler om politiske valg, er det i beste fall naivt, i verste fall arrogant.

Når finansbransjen later som at finanser er noe helt annet enn samfunnet for øvrig, at verdiene som legger grunnlaget for beslutningene som tas, ikke handler om politiske valg, er det i beste fall naivt, i verste fall arrogant.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Kvoteringseksport

Nicolai Tangen står på skuldrene til modige ledere før ham, i særdeleshet til Høyre-statsråd Ansgar Gabrielsen, styrekvoteringens politiske far. Da Norge i 2003 ble det første landet i verden som lovfestet at det skulle være 40 prosent kvinnerepresentasjon i styrerommene, var kritikken massiv. I dag er ikke kvotering i styrene lenger særlig kontroversielt her hjemme. Ideen er dessuten eksportert til over 20 andre land – i litt ulik form.

Nå forventer altså Oljefondet at de 9.200 selskapene de har investert i, skjerper seg. 17 prosent av selskapene de investerer i globalt, har kun menn i styret. Selvsagt betyr det noe. Og selv om fondet kun har en eierandel på mellom en halv og fire prosent i disse selskapene, er det ingen tvil om at Tangens formaninger vil bli lyttet til. Oljefondet er trendsetter. Dit Tangen og hans forvaltere går, følger mange etter.

Oljefondet er trendsetter. Dit Tangen og hans forvaltere går, følger mange etter.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Eierskapssjef i fondet, Carine Smith Ihenacho, har allerede startet arbeidet. I fjor stemte Oljefondet mot nominasjonskomiteens forslag i 16 selskaper som kun hadde foreslått menn til styreverv. Nå kaster hun seg over brevarkene før generalforsamlingssesongen starter.

Tangens betydning avklares neste uke

Da Nicolai Tangen ble ansatt som Oljefondsjef etter flere turbulente måneder, fikk vi en omstridt, offensiv og ukonvensjonell toppleder. Likestilling i styrer og ledelse er ikke den første tydelige snuoperasjonen Tangen gjør. Han har også innført en ny åpenhetslinje i hvordan fondet kommer til å stemme. En ambisiøs kunnskapsinnhenting av fondets klimarisiko er også videreutviklet. Der vil vi trolig se nye posisjonsnotater utformes det neste året.

Når fondet i tillegg, i en turbulent tid for internasjonal økonomi, har vokst fra rundt 10.400 millioner kroner halvveis inn i 2020 til dagens verdi på 11.200 milliarder kroner, ser mye av kritikken mot Tangen ut til å stilne også i finanskretser, selv om han uredd våger seg inn i et politisk landskap.

Men svaret på den viktigste testen på hva Nicolai Tangen vil med fondet under sin ledelse, får vi neste uke. Da legges den årlige selvangivelsen for fondets ansvarlige investeringer fram.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem har vært nyhetsredaktør i Vårt Land siden september 2019. Hun har ansvar for avisens nyhetsavdeling og publiseringsavdeling.


Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar