Kommentar

Biden får en tung vei ut av «mørkets årstid»

USAs president Joe Biden har raskt og bestemt snudd flere av forgjengerens mest kritiserte beslutninger på den internasjonale arena. Veien mot nasjonal forsoning og kursendring blir langt mer kronglete.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da Biden i august i fjor takket demokratenes landsmøte for nominasjonen som partiets presidentkandidat, manet han som en god brobygger til samhold for å gjenreise den tapte fellesskapsfølelsen mange amerikanere kjenner på. «Står vi sammen, både kan og vil vi overvinne denne mørkets årstid i Amerika», lovet Biden.

I sine første uker i Det hvite hus har Biden brukt presidentdirektiver effektivt for å stake ut en ny politisk kurs. Samtidig har han fått et brukbart manøvreringsrom med flertall i begge kamrene i Kongressen, og nå er også den oppmerksomhetsslukende riksrettssaken mot Donald Trump avsluttet. Men snarere enn å bli et slags katarsis med håp om å rense sårene og legge bak seg en ekstremt splittende tid, tyder reaksjonene på frifinnelsen av Trump på at den ødeleggende polariseringen av USA kommer til å fortsette også i denne presidentperioden.

Fastholder republikanerne den høyrepopulistiske trumpismen som politisk metode, risikerer partiet å splitte ikke bare egne rekker, men også å forsterke nasjonens allerede ødeleggende kulturelle og sosioøkonomiske skillelinjer.

—  Geir Ove Fonn, utenrikskommentator

Oppsiktsvekkende Trump-lojalitet

Frifinnelsen var ventet, men bare sju republikanske senatorer brøt ut av partirekkene og ville ha Trump dømt, til tross for de sterke vitnesbyrdene om omstendighetene rundt den voldelige stormingen av Kongressen. Stemmegivningen bekrefter at trumpismen fortsatt er en dominerende faktor i det republikanske partiet, enten det nå er av beundring for opphavsmannen, eller frykt for å miste mange av de nye velgerne han har brakt til partiet. Signalet fra en «seirende» Trump er da også at han langt fra har tenkt å pensjonere seg fra politisk kamp:

«Vår historiske, patriotiske og vakre bevegelse for å gjøre USA storslått igjen, har bare begynt. I månedene framover har jeg mye å dele med dere, og jeg ser fram til å fortsette vår reise for å oppnå amerikansk storhet for hele vårt folk», var hans reaksjon etter at oppsiktsvekkende 43 av 50 republikanske senatorer stemte for frifinnelse. Om det betyr at Trump tenker på comeback i neste presidentvalg er høyst usikkert, men uttalelsen levner liten tvil om at Biden vil slite med å få oppfylt sine forhåpninger om å «overvinne denne mørkets årstid i Amerika».

Historisk stort velgergap

For selv om den moderate Biden kan virke mild og samlende, skal han lede et USA som over lang tid har utviklet et økende kulturelt og politisk skille, både mellom partier og ulike samfunnsgrupper. Faktisk er det aldri tidligere målt et større gap mellom de to partienes velgere i synet på en påtroppende president:

En meningsmåling utført av Gallup tidligere denne måneden, viser at mens 98 prosent av demokratene støtter eller godkjenner Joe Biden som president (såkalt «approval rating»), så gjelder dette bare for 11 prosent av republikanerne. Det er et gap på hele 87 prosentpoeng, enda bredere enn gapet på 76 poeng da den splittende Donald Trump tiltrådte for fire år sider. Til sammenligning var republikaneren Dwight Eisenhowers «approval rating» 84 prosent blant hans eget partis velgere da han tiltrådte i 1953, og 60 prosent blant demokratene, et gap på beskjedne 24 prosentpoeng.

Krevende brobyggerrolle

Bidens rolle som brobygger vil altså bli ekstremt krevende, og jobben er ikke blitt enklere etter mange Trump-støttende kommentarer fra republikanske senatorer under og etter riksrettssaken. Et eksempel er et intervju på Fox News søndag med den markante senatoren Lindsey O. Graham, en mann som i 2016 nektet å støtte Trumps presidentkandidatur, men som siden ble en av presidentens lojale medløpere: «Donald Trump er det mest livskraftige medlemmet av det republikanske partiet. Trump-bevegelsen lever og har det bra!».

Og selv om republikanernes tidligere flertallsleder i Kongressen, Mitch McConnell, under riksrettssaken fordømte Trump og sa at han «moralsk og praktisk utvilsomt hadde ansvaret» for å provosere fram stormingen av Kongressen, så stemte han paradoksalt nok nei til å dømme eks-presidenten, som helt til det siste nektet å erkjenne valgnederlag, og prøvde å få resultatet omstøtt.

Bidens rolle som brobygger vil altså bli ekstremt krevende.

Jakten på arbeiderklassen

Ifølge en analyse fra kommentator Christina Pletten i Aftenposten forleden, kan det imidlertid komme en ny dynamikk inn i det republikanske partiet, ved at mange av partiets mektigste medlemmer nå ser for seg en ny kurs. Den innebærer blant annet mindre vekt på kampen for stadig lavere skatt til rike og store selskaper, men desto mer vekt på å fri til den brede arbeiderklassen, gjennom å beskytte velferdsordninger og appellere til brennbare symbolsaker som motstand mot innvandring, klimatiltak og liberal identitetspolitikk.

Partiets tidligere solide base av hvite, godt voksne velgere, er nemlig i ferd med å skrumpe inn som følge av raske demografiske endringer. Det republikanske partiet må derfor jage økt oppslutning blant voksende grupper som svarte og latinovelgere, som tradisjonelt har stemt overveiende demokratisk.

Fastholder partiet den høyrepopulistiske trumpismen som politisk metode, risikerer det imidlertid å splitte ikke bare egne rekker, men også å forsterke nasjonens allerede ødeleggende kulturelle og sosioøkonomiske skillelinjer. Så får vi se om en potensiell rekke av sivile rettsprosesser mot Trump, kan legge en demper på hans og tilhengernes misforståtte jubel over at en amerikansk president for første gang er blitt frikjent i ikke bare én, men to riksrettsprosesser.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar