Kommentar

Amanda Gormans sterke dikt vekker håp om forandring i USA

USA: Joe Biden er den eldste presidenten i USAs historie. 22-årige Amanda Gorman er den yngste poeten som noen gang har framført dikt under en presidentinnsettelse. Hun skapte gårsdagens sterkeste bilder på håp og forandring.

«We will raise this wounded world into a wondrous one (...) There is always light, if only we’re brave enough to see it—if only we’re brave enough to be it.»

Amanda Gorman har fortalt at hun fullførte diktet «The Hill We Climb» natta etter kongress-stormingen, 6. januar.

– Den dagen ga meg en ny energibølge som gjorde at jeg kunne fullføre diktet. Poesien er ikke blind. Den vender ikke ryggen til bevis på uenighet og splittelse, har hun sagt.

Her kan du se og høre hele det fem minutter lange diktet:

Hun, som ung, afroamerikansk kvinne, ble stående som et kraftfullt symbol for den nye tiden Biden og hans administrasjon håper skal komme.

Det var ikke bare rørende. Det var sterkt og symbolmettet så det holder:

«But while democracy can be periodically delayed, it can never be permanently defeated», sa Gorman i sitt fem minutter lange dikt.

Hovedstaden stengt ned

Frykten for voldelige aksjoner under innsettelsen onsdag, gjorde at Washington DC ble stengt ned. Det var på dagen to uker etter at kongressbygningen ble stormet. Høye gjerder og 20.000 soldater var kalt inn fra nasjonalgarden til å passe på. Og isteden for tilskuere, var det plassert titusener av flagg, som skulle symbolisere både folk og nasjon.– Det ble i alle fall ingen krangling over hvor mange som var tilstede, lød flere kommentarer. For fire år siden var dette et tema for Donald Trump: Hvor mange flere var tilstede da han ble innsatt enn da forgjengeren Obama gjorde det samme.

Bildene av de to hendelsene avdekket at Obamas innsettelse tiltrakk seg langt flere enn Trumps. Hans «alternative fakta» som dermed ble starten på hans presidentperiode, skulle vise seg å eskalere så kraftig og komme i så massive mengder at mange etter hvert bare lot alle løgner og overdrivelser passere.

Slike småligheter var det ikke rom for under Biden-innsettelsen. Men det ble svært annerledes, uansett. Munnbind og avstand, nesten ingen tilskuere. Men heller ikke bråk, som mange hadde fryktet, etter 6. januar.

Amerikanere vil sannsynligvis huske den datoen, mer enn dagen Biden ble innsatt og Trump dro til Mar-a-Lago i Florida.

Tøffe tider kommer

Joe Biden kan ikke fikse USA på et blunk. Men han flyter på en bølge av velvilje nå, og det er ikke så rart: Under innsettelsen onsdag snakket han om det amerikanerne egentlig trenger nå: Håp og enhet.

Amanda Gormans flere minutter lange dikt understreket det.

Biden har snakket om dette lenge, under hele valgkampen: Enhet. Om at hvis vi står sammen kan vi løse problemene, og bare da kan vi løse krisene vi står overfor.

Det er lett å si, men vanskelig å få til. Likevel er det ordene folk trengte å høre i denne tida.

Tradisjon, enhet, samhold, mangfold. Innsettelsesseremonien bar bud om hva Biden og Harris ønsker skal prege politikken de neste fire årene.

Seremonien var selvsagt nøye planlagt, og hadde både svært tydelige og mer subtile signaler om hvem de vil være, og hva som er viktig for dem å formidle.


Lilla som tverrpolitisk farge

Kamala Harris var blant dem som for eksempel hadde valgt innslag av lilla i det hun hadde på seg, det samme som Michelle Obama og tidligere presidentkandidat Hillary Clinton.

Det signaliserer tverrpolitisk samarbeid når partifargene rødt og blått blandes til lilla. Fargen er også et symbol for kampen for kvinners stemmerett i USA.

Ikke minst var hele seremonien et klart farvel og brudd med Donald Trump og det han har stått for.

Det tror jeg egentlig mange republikanere i sitt stille sinn er glade for også. Den dype splittelsen har gjort det umulig å tenke på tvers av politiske skillelinjer.

Og mange har rett og slett vært for feige.

Mørke skygger

Selv om Biden snakket om enhet, er de mørke skyggene fra stormingen av kongressbygningen, USAs økonomi og koronapandemien tydelige.

Han avla eden på den tunge, store familiebibelen som har fulgt Bidenfamilien i lange tider. Med det ville han vise han at han er en tradisjonsbærer.

Biden snakker om enhet, ikke om å være først. Og at mangfold er en styrke, ikke en trussel.

USAs nye president viste fram det Trump ville kalle svakhet: Dagen før innsettelsen forlot han hjembyen Delaware. Under talen, da han snakket om sin avdøde sønn Beau, gråt han. Og han gråter uten å være flau. Det ville vi aldri sett Donald Trump gjøre.

At han er kjedelig og tradisjonell har vært fremmet som kritikk, men det er faktisk en fordel. Kanskje det er det USA trenger nå: En som er traust, gammel – og litt kjedelig. Men som har omsorg og ønske om at ting skal gå bra. Og som setter landet og folket foran seg selv.

Det blir tøffe tak, og et splittet USA blir ikke forent på en dag.

Men det er lov, en stund nå, å være glad for en bestefar i Det hvite hus, som vil folk vel. Og hvile i noe som er fint og optimistisk, etter de siste fire årene.

Hverdagen kommer raskt.

«Dette er din tid». Det skrev Barack Obama til sin tidligere visepresident på Twitter. Håper han bruker sin tid godt.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.


Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar