Ord som avler vold

For en uke siden kunne vi se hvordan president Donald Trumps tilhengere stormet kongressbygningen i Washington. Før selve angrepet hadde de blitt oppildnet av Trump. Da han ba dem marsjere mot kongressen, gjorde de nettopp det.

Men opptøyene og kuppforsøket i Washington oppsto ikke i et vakuum. Over mange år har Trumps løgner og hans nedrakking av motstandere lagt grunnlaget. Han flørtet åpenlyst med ytterliggående grupperinger som sterkt rasistiske «Proud Boys» og «QAnon». Sistnevnte er en bevegelse som kretser rundt forestillingen om at en elite av djeveldyrkende pedofile styrer verden.

Slike grupper i USA anser Trump som sin frelser. I presidentens tale like før opptøyene ga han dem marsjordre: «Vi vil kjempe som et helvete. Hvis vi ikke kjemper som et helvete, har vi ikke lenger et land».

Dermed ble deres sinne, vilje til vold og besittelse av våpen omgjort til handling.

[ David Andre Østby forsøkte å klistre på et smil. Så gikk det ikke lenger ]

Norske konspirasjoner

Det norske samfunnet er langt unna den polariserte situasjonen vi ser i USA. Hos oss har den store majoriteten heldigvis tillit til våre folkevalgte ledere, slik vi har sett under korona-pandemien. Men også her finnes grupperinger som tror på konspirasjoner, er antidemokratiske og har vilje til voldsbruk og drap.

Terroren 22. juli 2011 var drevet av den samme typen høyreradikale konspirasjoner som vi ser i USA. Vårt Land skrev i 2017 om konspirasjonene som er bygd på et sydende hat mot Ap. Konspirasjonsforsker John Færseth sa det slik: «Mange mener at Arbeiderpartiet vil bryte ned nasjonalstaten. De avkristner Norge, går i ledtog med islamister og importerer muslimer til landet for å sanke stemmer. Noen tror at Ap ble styrt av kommunistene i Moskva gjennom hele etterkrigstiden».

[ PST: Ja, angrep kan komme mot stortinget ]

Likhetstrekkene mellom konspirasjonene som skapte kongress-terroren i USA og 22. juli-terroren i Norge, er mange. Begge har nyfascistiske, høyrenasjonalistiske og rasistiske trekk. Begge retter seg mot venstresiden, og i begge tilfellene var det stor vilje til å bruke vold, makt og drap. I begge tilfellene kunne drapene vært langt flere.

Det er grunn til å tro at en større del av befolkningen i USA tror på konspirasjonene, enn i Norge. Det er likevel et faktum at antall drepte i høyreekstrem terror med utgangspunkt i konspirasjonsteorier, er høyere her hjemme.

De som vil motvirke politisk vold, må erkjenne at konspirasjonene bak Kongress-terroren fikk muligheten til å vokse seg sterke fordi de ble dyrket, vernet og sluppet fram av høytstående politikere.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Motsa ikke Trump

President Trump har ikke tatt avstand fra konspirasjonsteoriene. Hverken som presidentkandidat i 2016 eller gjennom sin tid som president. De siste årene er han heller ikke blitt korrigert av egne partifeller. Dette til tross for at republikanerne har en lang og stolt tradisjon for å forsvare både konstitusjonen og de demokratiske spillereglene. Derfor har det overrasket mange at kun et lite mindretall av Trumps partifeller har avvist hans påstander om omfattende valgfusk og at valget er stjålet av demokratene.

Tatt avstand generelt

Et legitimt spørsmål er hvilken holdning norsk høyreside og statsminister Erna Solbergs har til disse konspiratoriske og høyreradikale kreftene.

Solberg har selv tatt tydelig avstand fra høyreekstremisme. Generelt har regjeringen gjort mye for å motvirke slike strømninger. De har blant annet gitt støtte til å opprette senteret for ekstremismeforskning, som jobber for å avdekke, systematisere og foreslå tiltak.

I Norge finnes det heller ingen sentrale politikerne med den samme antidemokratiske agendaen som Trump. Men i Frp finnes politikere som har flørtet med konspiratorisk tankegods.

Justisminister Sylvi Listhaug skapte oppmerksomhet i 2016 for denne uttalelsen: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonal sikkerhet.» Det endte opp med at hun måtte gå. Men ikke etter Solbergs ønske. Det var KrF som trakk sin støtte til henne som statsråd.

Solberg tok ikke avstand

Til tross for at en rekke Ap-profiler reagerte med både sinne og redsel på Listhaugs uttalelser, tok ikke statsministeren avstand. Hennes første reaksjon var å bagatellisere utspillet som politisk kjekling: «Spissformuleringer finnes det mye av i politikken. Hvis Ap og Frp ønsker å diskutere på den måten, får det være deres sak».

Listhaugs setning kan virke harmløs. Men den ble ikke oppfattet slik. Den talte direkte til både høyreradikale og konspiratoriske miljøer. Flere innvandringskritiske, islamfiendtlige og høyreekstreme grupper oppfordret til å sende henne blomster. Blant dem som sto bak blomsterhavet, var «Slå ring om Norge», en gruppe som har kommet med voldsoppfordringer og hentydninger til kjent nazipropaganda.

Det hører også med til historien at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerte en tredobling av innrapporterte hatmeldinger i ukene som fulgte. Ifølge Aftenposten satte Kripos denne økningen i direkte sammenheng med Listhaugs Facebook-post.

[ Støre vil stille Høyre til ansvar for Listhaug ]

Snikislamisering

I 2019 utførte høyreekstreme Phillip Manshaus et terroranslag mot en moské i Bærum, etter først med rasistiske motiver å ha drept sin egen stesøster. Den hardt rammede moskeen fikk like etter besøk av kronprins Håkon. Midt i sjokkfasen etter det høyreekstreme terrorangrepet valgte finansminister Siv Jensen å slå politisk mynt på at en muslimsk kvinne avsto fra å håndhilse på kronprinsen av religiøse årsaker. Hun kalte det «snikislamisering». Hennes svar på den høyreekstreme terroren var altså å flørte med de samme ideene som hadde skapt angrepet.

[ Siv Jensen: Snikislamisering å ikke håndhilse på kronprinsen ]

Denne gangen tok Solberg større avstand fra Frp-uttalelsen. Hun mente uttalelsen var dårlig, fordi snikislamisering «ikke finnes i vårt samfunn». Men hun adresserte ikke det grunnleggende muslim-fiendtlige og konspiratoriske budskapet som lå under.

En rekke ganger har Solberg dessuten oppfordret til å legge vekt på Frps politiske gjennomslag og mindre på deres retorikk. Som en pragmatisk politiker kan det se ut som om Solberg i sin regjeringstid har undervurdert sprengkraften i Frps ord, og at hun har oversett voldspotensialet som ligger i flørting med konspirasjonskrefter mot ytre høyre.

Trolig har angrepet på den amerikanske kongressen tydeliggjort for våre politikere at ord kan omsettes til vold og drap. Både Solberg, Jensen og Listhaug tar sterkt avstand fra slike handlinger. Men vi kan håpe de erkjenner nødvendigheten av snakke tydeligere om farene ved det underliggende konspiratoriske budskapet.

Den største utfordringen ligger hos Frp-toppene Siv Jensen og Sylvi Listhaug. De må erkjenne at konspirasjonene bak Kongress-terroren fikk muligheten til å vokse seg sterke fordi Trump ikke tok avstand med slikt tankegods. De må også erkjenne at bruken av begreper som «snikislamisering» er flørting med de samme kreftene.

[ Republikanerne i «borgerkrig» om partiets framtid ]