Kommentar

Det NLM-rapporten ikke sier

Norsk Luthersk Misjonssamband vil ha godt av å se etter mer enn strukturelle feil i fremtiden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tirsdag kom den mye omtalte rapporten fra Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin kontrollkomité. Det er åpenbart at komiteen har gjort et grundig arbeid. Ikke bare viser rapporten at organisasjonen tar varslinger om krenkelser på alvor, den kommer også med et nytt forslag om en funksjon for oppfølging av varslingssaker på alle nivå i NLM. En slik type funksjon kan i så fall bli blant de første av sitt slag i denne typen organisasjoner.

Det er med andre ord betryggende å se at NLM har en kontrollkomité som tar varslingstematikk på alvor. Samtidig kommer komiteen også med tydelig kritikk mot toppledelsen i misjonsorganisasjonen. Det dreier seg om mangel på rutiner, og ikke minst manglende distanse mellom valgt ledelse og administrativ ledelse.

For tette bånd

Denne manglende distansen er kritikkverdig. Det kan virke som at NLMs hovedstyre til tider har latt seg styre av administrasjonen i forbindelse med varslingssaker mot øverste ledelse. Hvis det er tilfelle, er det stikk i strid med hva forholdet mellom de to instansene skal være.

Hovedstyret har en svært viktig kontrollfunksjon overfor administrasjonen. De behandler varslinger om generalsekretæren og organisasjonens ledelse. Når båndene mellom de to instansene blir for tette, blir den funksjonen vanskelig å opprettholde.

Derfor er det et godt tegn at lederen for NLMs hovedstyre sier at det nå blir viktig å sikre tilstrekkelig avstand og uavhengighet mellom hovedstyret og generalsekretæren. Samtidig er dette lettere sagt enn gjort.

Fanger ikke opp kultur

For det en slik rapport verken klarer eller har som mandat å fange opp, er kulturen i organisasjonen. Rapporten handler om strukturer. Men uavhengig av strukturer, vil en organisasjon alltid karakteriseres også av kultur – og ulike menneskers oppfatning av en slik kultur.

De sakene som har kommet frem i Dagen og Vårt Land denne høsten har pekt på mer enn bare organisatoriske feil og mangler i NLMs varslingsrutiner. Kritikken har i stor grad handlet om hvordan organisasjonsledelsen har møtt mennesker. «Det mest alvorlige jeg har vært vitne til, er at ledere ikke har brydd seg med å lytte til de som har vært involvert i konflikter», sa NLM-veteran Magne Gillebo til Vårt Land i august.

En slik grundig rapport klarer ikke å fange opp kulturen i organisasjonen.

—  Elise Kruse

Når ansatte og frivillige i Norges største misjonsorganisasjon opplever at de ikke blir lyttet til, er det ikke nødvendigvis strukturene det er noe galt med. Det er kulturen. Og selv om hovedstyret nå beklager måten de har behandlet visse saker, er det nok mennesker der ute som krever mer enn en beklagelse og en rapport som påpeker mangler.

De vil nok ønske at man ikke bare ser fremover, men også bakover. Og ikke minst at man tar et oppgjør med det som potensielt finnes av ukultur. Så er det selvsagt slik at i en stor organisasjon som NLM finnes det ulike oppfatninger av kultur og ukultur. Organisasjonsledelsens utfordring i fremtiden blir å avdekke også disse ulike oppfatningene – og å ta dem på alvor.



Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar