Alminnelig utvalgt

Når og hvorfor ble det viktig for troen at Jesus er født av jomfru Maria? Hun nevnes ikke i de eldste kristne skriftene vi har, det vil si Paulus brev. Det eneste han skriver om den konkrete historiske Jesus, er at han døde og sto opp. Han hadde da heller ikke møtt Jesus, bare den oppstandne i et syn.

I Paulus brev til Filipperne beskriver han Jesus som en guddom som har fornedret seg til å bli menneske, og det er muligens en eldre liturgisk tekst han siterer fra. Men Paulus er klar over at Jesus ikke var en guddom som steg direkte ned fra himmelen og tok på seg en menneskeham. Det ser vi i Galaterbrevet, der han skriver at Jesus er kommet fra en kvinne. Altså et lite hint om at han kjente til Maria, uten å nevne hennes navn.

Fra Josef til Maria

I det eldste av evangeliene, Markus-evangeliet, møter vi Jesus som fullt voksen idet han kommer til Johannes for å bli døpt. Det kan virke som det er i dåpen han blir Guds sønn. Men det kan også bety, og slik har kirken sett det, at her åpenbares noe som allerede er et faktum.

Maria garanterer at Jesus er en av oss. Han har hengt sammen med sin mor i navlestrengen, hun har født ham med smerte slik alle mødre har gjort.

—  Erling Rimehaug

Det er først i Matteus-evangeliet at Maria og Jesu fødsel dukker opp. Men her er det Josef som er hovedpersonen. Det er han som i en drøm får vite at barnet hun bærer på er unnfanget ved Den hellige ånd. Jesus knyttes likevel til Josef gjennom en ætteliste som skal vise at han er av Davids slekt.

Først hos Lukas får vi Marias historie. Lukas var trolig greker fra Lilleasia. Emmanuel Carrére, som gjør Lukas til en hovedperson i sin bok «Riket», spekulerer i at Lukas i ventetiden mens Paulus satt fengslet i Cesarea reiste rundt i Det hellige land og drev research på Jesu liv. Teoretisk sett kan han ha møtt Maria, som om hun levde ville ha vært noe over 70 år, eller noen som kjente henne.

Mest leste fortelling

Lukas har i alle fall gitt oss en av verdenslitteraturens mest leste tekster, selve jule-evangeliet. Der gir han oss et kvinneportrett som alltid siden har fascinert, og som fortsatt leses på de forskjelligste måter. Maria blir særlig en som kvinner kan forholde seg til. Hun vet hva en ubekvem eller påtvunget graviditet er, hun kjenner fødselens frykt og pine og smerten over å tape et barn, hun har vært hjemløs og fattig. Hun kan være både himmeldronning og offer.

[ Hva vet vi om Maria? ]

Men mange får også problemer med denne fortellingen. Noen synes dette med en jomfrufødsel utfordrer fornuften. Seksualfiendtlighet, patriarkalske strukturer og kvinnelig underkastelse, ja, selv overgrep kan leses ut av den. Men også at Maria forkynner en Gud som river ned de mektige og løfter opp de svake.

Forener det uforlikelige

Men det som interesserte kirkefedrene, var Maria som Jesu mor. Hun ble nøkkelen til å forstå frelsen, og det var derfor hun fikk plass i trosbekjennelsen.

For kirkefedrene var inkarnasjon og frelse to sider av samme sak. Frelsen er ikke først og fremst at vi skal komme til himmelen når vi dør, men at vår opprinnelige gudbilledlikhet, som syndefallet har tildekket og tilsmusset, skal kunne vokse fram igjen - slik at vi kan ha fellesskap med Gud. Og det kunne bare skje gjennom at Gud forsoner seg med menneskene i Jesus som er et helt virkelig menneske, samtidig som han er Gud.

[ Inkarnasjonen var en solidaritetshandling ]

Slik de ser det, forenes i Jesus Kristus det helt uforlikelige. Det ubegrensede med det begrensede, det evige med det forgjengelige, det opphøyde med det fornedrede, det allmektige med det svake. Og den paradoksale enheten blir mulig fordi Jesus er et helt virkelig menneske. Maria er garantisten for det. Han ble til i hennes livmor og vokste under hennes hud - slik som vi alle har blitt til inne i en kvinne.

Jesu navle

Jeg husker godt den gangen Karsten Isachsen pekte på alterbildet i Geilo kirke og spurte om vi kunne se at Jesus har navle. Slik forteller kirkekunsten det helt vesentlige: Han er en av oss. Han har hengt sammen med sin mor i navlestrengen, hun har født ham med smerte slik alle mødre har gjort.

Det er fordi han er et ekte menneske at Jesus kan identifiseres med hele menneskeslekten. Det er derfor han kan forsone og forløse oss alle. Hadde han bare vært Guds sønn, ville ikke det vært mulig. Da kunne han ikke vært vår representant. Maria garanterer at han er en av oss, og dermed at han kan frelse oss.

En utvalgt

Og derfor æres Maria. «Salig er hun. Den ubegrensede rommes i hennes kropp, han som fyller himlene uten at de kan omfatte ham. Salig er hun. Hun ga sitt bryst til ham som fyller havets dyp, Salig er hun. Hun har med sin melk næret den som gir liv til alle verdener.» Slik heter det i et utdrag av en syrisk hymne fra 400-tallet.

Er Maria da helt spesiell, eller er hun et helt alminnelig menneske? Om vi vender tilbake til evangeliet, så er alt vi får vite om henne at hun var utvalgt. Og da er det grunn til å minne om det som sies om igjen og om igjen i Bibelen: At Gud utvelger seg det som ikke er noe i seg selv. Det er jo også tema i den lovsangen som evangeliet legger i Marias munn.

Utvalgt til å være elsket

Heller enn å ta Maria som forbilde på ubetinget lydighet, kan vi kanskje la henne gi oss frimodighet til å ta konsekvensen av at nettopp fordi vi er vanlige mennesker, er vi utvalgt til å være elsket av Gud. Som Nadia Bolz-Weber sier i Vårt Lands adventsbilag: «Maria viser korleis den ter seg som trur at vi allereie er det Gud seier at vi er».

[ Kirken har vært en sentral pådriver i mytedannelsen om Maria ]

[ Marias lydighet er revolusjonær ]

[ Gud reiste opp den misbrukte Maria, og vedkjente seg Jesus. ]