Et nødvendig bondeopprør

Se for deg at Norges Skøyte­forbund inngikk en ­avtale med bryggeriet Carlsberg verdt 50 millioner ­kroner. Samarbeidsavtalen ­skulle innebære at skøyteforbundet 
skrev kronikker og deltok på arrange­menter, hvor de argumenterte for at norsk alkohollovgivning måtte liberaliseres. Gjennom året s­kulle de legge ut ­videoer på Facebook som v­iste fram samarbeidet mellom ­norske skøyte­løpere og Carlsberg, selv om ­alkoholreklame er forbudt.

I skøyteforbundets kronikker kunne de for eksempel vekt-
legge hvor ansvarlig og bærekraftig det ville være å tilrette­legge for alkoholreklame i ­ansvarlige former, og hvorfor det å selge sprit og vin i butikk var å vise samfunnsansvar.

Faktisk helt feil

Det ­høres utenkelig ut. Men på sjakk-
kongressen i Larvik i morgen kan Norges Sjakkforbund (NSF) inngå en avtale som minner 
om denne. Mot 50 millioner 
kroner over fem år, skal nemlig Norges Sjakk­forbund bli en aktiv lobbyist for det utenlandske 
spillselskapet Kindred Group.

I Norge har vi spillmonopol, slik vi har vinmonopol. ­Dette har vi fordi vi vet at gambling er ­potensielt farlig, og ­særlig ­rammer de svakeste. Det er ­tuftet på solidaritet, og samfunns­ansvar trumfer lønnsomhetskrav. Bare Norsk Tipping og Rikstoto får ­drive med pengespill i Norge. Det kalles enerettsmodellen, og det er denne NSF nå skal mot­arbeide, gjennom å skrive kronikker, ­publisere Facebook-videoer og annet. Her skal de argumentere for en lisensordning, som gir private aktører tilgang på det norske markedet.

Leser man avtalen mellom NSF og Kindred, er det mest for­bløffende å lese hvor sikre de er på at de har «sammenfallende interesser». Et sjakkforbund i et fellesskapsorientert land som har god erfaring med reguleringer, har altså sammenf­allende ­interesser med en spillgigant med postboks på Malta og en årlig ­omsetning på åtte milliarder. Det er nesten så en lurer på hvorfor ikke NSF skriver disse kronikkene gratis allerede, siden det er i ­deres interesse?

Grunnfjellet

Grunnen til at de ikke gjør det er selvsagt ­fordi det er kjempekontroversielt. Småkongene i NSF ser likevel ut til å ha glemt at man må ­involvere bøndene for å vinne et parti. I­ ­stedet har de fått et bondeopprør på grasrotsnivå. En rekke sinte stemmer fra forbundet mobiliserer nå i sjakkforum på Facebook og andre steder. De ­snakker om en ansvarlig spillpolitikk og etikk, og spør hvordan disse p­engene kan være viktigere. Ruvende tårn i sjakk-Norge som Simen ­Agdestein og Atle Grønn har også varslet at de vil trekke seg fra det kommende NM.

Dette gjenspeiler holdningene i størsteparten av samfunnet, i tillegg til et bredt stortings­flertall og stortingsmeldingen «Alt å ­vinne» fra 2016–17. Den slår fast at ­dagens ordning er den beste for å sikre trygge og ansvarlige p­engespill.

Aktive medlemmer i forbundet antyder at kanskje 70–80 prosent vil stemme imot. De ­seneste ­undersøkelsene i andre aviser ­tyder på at dette flertallet vil holde.

LES OGSÅ: Tage Pettersen varsler at Høyre kan komme til å forlate enerettsmodellen i neste stortingsperiode.

Ny Northug

Dette til tross for Magnus Carlsens tvilsomme ­forsøk på å kjøpe 1.000 stemmer til sin sak, som har vært hyppig omtalt og diskutert både i ­moralske og juridiske vendinger. Hvorfor Carlsen ivrer etter ordningen, kan man bare spekulere på. Dels er det sikkert gode intensjoner på vegne av norsk sjakksport.

Jurist og sjakkekspert Tor- stein Bae sier til Morgenbladet at det kan være et «stunt», nærmest en hevnaksjon etter at forbundet søkte om sjakk-VM i Stavanger, mot Carlsens vilje. NRK skrev forrige uke om at flere i selskapet hans, Play Magnus, har koplinger til spillbransjen. Uansett hva som er årsaken, ser det åpenbart ikke bra ut for Carlsen. Kanskje han tenker at han kan bli en Northug-type, som følger sine egne regler og fortsatt blir elsket. Men det er kanskje mer sannsynlig at han rett og slett ikke bryr seg om hva folk mener.

LES OGSÅ: – De beste bør gi noe tilbake til fellesskapet, mener idrettsfilosof.

Bakteppet

Sjakkfarsen ­utspiller seg på bakgrunn av ­flere rettssaker hvor ­utenl­andske ­spillselskaper saksøker den ­norske stat. I august ventes 
avgjørelsen på om Lotteritil­synet hadde rett til å fryse transak-sjoner til ­betalingsselskapet ­Entercash. Saken ble ført av 
advokatkontret Simonsen Vogt Wiig – en av Magnus Carlsens 
sponsorer.

Dessuten kommer to retts­saker mot den norske stat til 
høsten, hvor enerettsmodellen blir 
utfordret med henvisning til 
EØS-regler om fri bevegelse av tjenester. Nylig ble interesse­organisasjonen Norsk Bransje­forening for Onlinespill (NBO) etablert. Medlemmene her er Betsson Group, ComeOn, ­Gaming Inovation Group – og Kindred Group. Vi kommer til å ­merke trykket ytterligere fra 
spill­bransjen i tida framover.

Ansvarspåskrivelse

Det mest provoserende i disse sakene er alt snakket om «ansvarlighet». Leser man NBOs presentasjon av seg og samarbeids­avtalen ­mellom sjakkforbundet og ­Kindred Group, skulle man tro de var ideelle stiftelser som ikke hadde andre ønsker her på jorda enn å realisere fine ord som ­«bærekraft», «samfunnsvar» og andre ord som begynner og 
slutter med ansvar.

La oss håpe kong Carlsen og styret til NSF blir satt i sjakk matt av de trauste bøndene i ­morgen. Uansett utfall har Norges 
Sjakkforbund allerede tapt 
mye. Vinneren er Kindred, som kan fryde seg over all gratis­reklame de nå får som følge av konflikten i NSF, i det som s­kulle ha vært en gullalder for norsk sjakk.