En hjelpeløs hånd
Jeg vil gjerne redde verden. Bare ikke akkurat nå.
– Unnskyld?
Plutselig er mannen der, nærmest fra ingenting. Det er et ydmykt bakholdsangrep, han er høflig og snakker med rolig stemme, men jeg ser plastmappa han har under armen, og skjønner umiddelbart at rutinene mine har svikta.
Min overlevelsesstrategi er enkel: Gå så fort du kan, se rett fram og gjør alt du kan for å unngå øyekontakt. Vanligvis er det en bombesikker plan, og den eneste måte å komme seg gjennom Oslo sentrum uten å ende opp med et års forbruk av krillolje, et fadderbarn i India og en overentusiastisk personlig trener fra Uddevalla.
