Vårt Land og politikken
Allerede året før Vårt Land kom ut, ble avisens politiske linje definert. Den har vært førende siden starten.
En mørk desemberdag i 1944 reiste en delegasjon fra interimsstyret i det planlagte «dagbladet» Vårt Land til Ronald Fangens gård i Ringsaker. De skulle diskutere den nye avisens profil. Da de forlot gården hadde de med seg et notat med tanker om avisens kristelige, kulturelle og politiske profil. På nyåret ga styret sin tilslutning til Fangens linje.
Ifølge Per Voksøs bok I strid siden freden ble det politiske programmet omtrent slik formulert: Avisen skulle være ubundet av politiske partier, men ikke upolitisk. Tvert imot skulle den «ta opp et målbevisst arbeide for å prege våre sosiale ordninger og vårt politiske liv ut fra kristne direktiver og en kristen ånd». Avisen skulle «stille seg til tjeneste i alt arbeide for større sosial rettferdighet, samtidig som den motarbeider alle former for kollektivisme som ikke lar seg forene med det kristne menneskesyn».
Stort klarere kan ikke en sentrumsprofil, med utgangspunkt i kristen tenkning, defineres. Og der har Vårt Land ligget siden. Tett på, men aldri bundet av Kristelig Folkeparti. I kamp for sosial rettferdighet, verken kapitalistisk eller liberalistisk, men heller ikke sosialistisk.
Bestill abonnement her
KJØP
