Kommentar

‘Lekmanns-kortet’ og andre hersketeknikker

Hersketeknikker fornyes og tilpasses stadig. Aller mest alvorlig er det når man bruker tro og Gud for å legitimere egen maktkamp.

Vi gjør det hele tiden – og kanskje særlig i mediene. Vi bruker begreper som, villet eller ikke, kan bidra til å plassere og kategorisere.

Bibeltro

Se for eksempel på disse overskriftene fra norske breddemedier: «Forfølgelse av bibeltro kristne». «Maria (20) er kristenkonservativ: Homofile bør ikke få gifte seg i kirken».

De adopterer begreper som stammer fra kristne sammenhenger. Det er der denne kategoriseringen har oppstått – for å definere et utenforskap og et innenforskap. Som en kristen publikasjon spør i en overskrift: «Er du liberal eller bibeltro?». Premisset er altså at man ikke kan være tro mot Bibelen hvis man er liberal.

Fra helt ulike forståelseshorisonter kan man altså bidra til å spille på kjente kristne begreper og fordommer, som blir brukt til å karakterisere og plassere. Man kan, som uvitende storsamfunn eller vitende kristen aktør, bidra til å definere «de egentlige kristne». Samtidig kan det være tenkt som en kategori der «vi» ikke er en del av. Det er noe «de fleste av oss i Norge» ikke er en del av. Slike kategoriseringer kan fungere som hersketeknikker. Kategoriseringen har gitt noen grunnpremisser det er vanskelig å plukke fra hverandre.

Bok om hersketeknikker

Denne uken kom NRKs Sigrid Sollund med en ny og nyttig bok med tittelen Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse. Hun skriver klokt, balansert og lett tilgjengelig om hvordan «kupp av virkeligheten», språk, kroppsspråk, mistenkeliggjøring, latterliggjøring og utestenging er kraftfulle hersketeknikker som kan sette ut andre. Hun understreker blant annet at det ikke alltid handler om «mann mot kvinne». Hersketeknikker finnes overalt. De brukes på arbeidsplasser, i politikken, i debatter, i parforhold og mellom foreldre og barn.

Kristne hersketeknikker

Og de brukes i religiøse sammenhenger. Både blant muslimer og kristne. I et kapittel omtaler hun særlig misbruket av begreper som «ære og skam» mot unge kvinner med flerkulturell bakgrunn.

Mange av de generelle teknikkene Sollund beskriver har en stor overføringsverdi til ulike ­religiøse miljøer, slik vi beskriver i dagens avis.

Fenomenet er ikke ukjent, og man finner faktisk flere ­interessante sammenfall mellom Sollunds ferske bok, og en artikkel fra i fjor kalt «Kristne hersketeknikker», skrevet av Knut Kåre Kirkholm, høyskolelektor på Fjellhaug Bibelskole.

Kupp av virkeligheten

Sollund beskriver det hun kaller «kupp av virkeligheten», og viser til redaktøren i det konservative tidsskriftet Minerva, som ble anklaget for «å stå for et system som er ansvarlig for fem millioner dødsfall i året», fordi han vedkjenner seg markedskapitalismen.

På samme måte viser Kirkholm i religiøs sammenheng til at folk stemples som «ikke bibeltro» fordi de tolker bibelen på en annen måte. Denne teknikken er ment til å avskjære den andres synspunkter eller argumenter. Er du først kategorisert som «ikke bibeltro» eller en som bedriver «vranglære», er du fort utenfor «det gode, kristne selskap».

I begge tilfellene pekes det på at maktbalansen mellom to personer kan forskyves gjennom slike hersketeknikker. Det kan gjøre den andre liten eller spille vedkommende sjakk matt. Kirkholm peker på at dersom slike teknikker blir en del av en kultur, kan maktmisbruk være nærliggende.

«Elitekortet»

Begge forfatterne skriver om hersketeknikken omtalt som å dra «elitekortet». Sollund beskriver Donald Trump som gikk til kamp mot det etablerte. Og Sylvi Listhaug som kritiserte «feministeliten». Både Trump og Listhaug hevder de kjemper for vanlige folk, og stempler andre som «elitister», altså en gruppe som ikke ivaretar vanlige folks interesser.

«Lekmannskortet»

Kirkholm omtaler den samme hersketeknikken i kristne sammenhenger som «lekmannskortet»: Det er når en lekmann bruker sin manglende teologiske utdanning til å gi seg selv tyngde i en diskusjon. Ved å kalle seg «bare en enkel lekmann» skaffer man seg paradoksalt nok autoritet. Eller som vi var inne på tidligere: En som påberoper seg å lese bibelen bokstavelig, uten tolkning. Kirkholm legger til at dette også kan brukes andre veien: Når ­eksamenspapirer blir brukt som argument i en diskusjon.

Mye hersking

Sollund viser til at kvinner fortsatt er særlig utsatt for hersketeknikker. En av teknikkene som mange kvinner vil kjenne igjen, både i kristne sammenhenger og andre steder, er såkalt «mansplaining», altså når en mann skal forklare for en kvinne noe hun nettopp selv har sagt, eller som hun har klart mer kunnskap om enn han. Et eksempel er forfatter Marte Michelet som har solgt 50.000 eksemplarer av den prisbelønte boka: Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust. Hun forteller at hun stadig får belærende kommentarer fra menn om et tema hun selv er ekspert på.

Legitimert av Gud

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Det å bruke Gud for å legitimere sitt eget syn og sin egen maktkamp, er uetisk. Det er også skadelig for andre, for deres personlige livskvalitet og tro. Vi bør diskutere kjønn og hersketeknikker – men også religion og hersketeknikker. Det er en form for maktbruk som går på livet løs.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar