Kommentar

Mennesker trenger mennesker

Skam har satt søkelys på seksuelle overgrep, nettmobbing, homofili og islam. Men mest av alt på nestekjærligheten.

Da siste scene i den forrige sesongen av Skam fadet ut i svart, lyste tre ord i gult fra skjermen: «Alt er love». Lørdag sendes ­aller siste episode av en serie som har prega samfunnsdebatten mer enn noen annen.

Da har Sana invitert alle vennene sine på eid-fest. Med andre ord blir en serie som er kjent for ville festscener, avsluttet med en alkoholfri feiring av en muslimsk høytid. Det er en riktig avslutning for et drama som har vist hvordan det er å kjenne seg utenfor.

LES OGSÅ: Når så du sist en tv-serie med en åpent religiøs hovedperson?

Å passe inn

Vennskap har vært Skams hovedtema gjennom fire sesonger, selv om den ­romantiske kjærligheten har vært den tydelige konflikt­linja som har drevet handlingen ­framover. Da vi bekymret oss over hvordan det skulle gå ­mellom Eva og Jonas i første ­sesong, fulgte vi også ei jente som var ensom og sleit med å passe inn.

I denne sesongen har alle lurt på om Sana kan bli sammen ­Yousef, som ikke er muslim. Samtidig har det vært enda viktigere at den tøffe, hijabkledde jenta har vist en mer sårbar ­
side, og satt ord på hvordan det føles å være en synlig representant for en religiøs minoritet i d­agens Norge.

Outsiderne 

De kule har ­aldri fått være mer enn bifigurer i Skam. I stedet har outsiderne fått fortelle sin historie. Det er ­naturlig, for hvem identifiserer seg egentlig med russebussjentene i Pepsi Max-gjengen? Eller føler seg like populær som William?

Skam har klart å vise essensen av ungdomstida: Du kommer til å føle deg utenfor, annerledes og utilpass. Og du kommer til å tro at du er alene om det. Men sannheten er at alle føler seg annerledes. Alle er usikre.

På speilet til Noora henger det en lapp: «Everyone you meet is fighting a battle you know ­nothing about. Be kind. Always.»

Gjennom fire sesonger har Skam jobba med å synliggjøre disse kampene, og samtidig ­avkle stereotypene. Den velartikulerte feministen Noora smelter til slutt i armene til skolens største kjekkas. Etter tre sesonger med et beinhardt blikk og kompromissløse kommentarer ser vi Sana gråte på rommet sitt fordi hun tror hun har ødelagt vennskapet med venninnene.

Denne uka har vi også fått bli med hjem til Vilde, venninna­ som har vært sykelig opptatt av russebuss siden første dagen på videregående. I løpet av fem ­minutter blir hele vårt bilde av den naive jenta snudd på hodet. Også hun kjemper en kamp vi ikke har visst noe om før nå.

LES OGSÅ: – Skam former hvordan folk ser på oss

Vennskap

Det er faktisk ­William som først lanserer ­begrepet «Mennesker trenger mennesker», i en artikkel han skriver for å hjelpe Noora med en skoleoppgave. Hun bruker det seinere mot ham, når han har tenkt å stikke til London alene i protest.

Selv om den berusende for­elskelsen har vært dominerende i Skam, har de fineste scenene handlet om vennskap. Om mennesker som trenger mennesker.

Som når Sana bærer Vilde hjem etter at hun har drukket seg full på fest. Når Noora lager spansk tortilla til Vilde, som har kjærlighetssorg, med begrunnelsen: Kroppen din trenger potet.

Og når Isak forteller Jonas at han er forelska, og at det ikke er i ei jente. Isak er nervøs, men Jonas trekker bare på skuldrene. Sjelden har mangel på reaksjon hatt en så sterk effekt.

I forrige uke fikk vi se Sana be venninnene om unnskyldning for å ha spredd rykter, og fortelle at hun aldri har følt seg bra nok, ­eller følt at hun passer inn noe sted. Men hun bryr seg ikke, «så lenge jeg kan høre sammen med dere, de største looserne på skolen».

Sana sitter alene med Pepsi Max-gjengen når en rød russe-
bil kommer rullende inn i ­skolegården. Den har «Los ­Losers» skrevet i hvitt på sida. Eva, ­Noora, Vilde og Chris drar Sana inn i bilen med varme ­omfavnelser.

LES OGSÅ: Skams suksess hever statusen til ungdomskulturen

Love

Det kunne ikke vært mer romantisk da Sana fikk være alene­ med Yousef. Sola sto så lavt at havet vibrerte i et gyllent lys, og Yousef hadde med suppe så Sana kunne bryte fasten etter solnedgang. Men denne gangen endte ikke det romantiske klimakset i et heftig kyss.

I stedet snakket Yousef og Sana om fordommer mot islam, tro og tvil. I en kultur der det å hooke med noen ikke automatisk ­betyr at dere er kjærester, føles det manglende kysset som en kjærlighetserklæring fylt av respekt.

Disse scenene bryter ned fordommer mot muslimsk ungdom, slik som Skam også har tatt opp mange andre viktige temaer, som seksuelle overgrep, nettmobbing og homofili. Men størst blant dem er kjærligheten du har til ­vennene dine. Eller som det ­heter i Skam-universet: Alt er love.

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kommentar