Kommentar

Skam tør der andre tier

Ungdomsserien Skam er blottet for religiøs berøringsangst. I diskusjoner på nettet viser de unge seerne at de er nysgjerrige på Sanas tro.

I et av de første klippene fra denne sesongen av Skam, ser vi hovedpersonen, muslimske Sana, som prøver å be på en fest. Hun vasker seg, går inn i et soverom og bruker en rye som bønnematte, men blir avbrutt av støyen fra folk utenfor. I kommentarfeltet på Skams nettside er det mange seere som skriver at de blir rørt av denne scenen.

«Jeg ble svært beveget av å se Sana be. Kjente dette skikkelig i magen,» skriver en, og andre – både ateister, buddhister og kristne – kaster seg på med lignende beskrivelser.

LES OGSÅ: – Forfatternes frykt for forkynnelse kan ende opp i faktaoppramsinger, sier KRLE-ekspert.

Følelser

Det er interessant å følge de unge seernes religionsdebatt på nettet parallelt med at de voksne diskuterer KRLE. Forrige uke fikk lærebøkene i faget hard kritikk av komiker Harald Eia, og flere KRLE-­eksperter fulgte opp her i avisa før helga. Hovedbudskapet er at faktabasert kunnskap får ­dominere undervisninga, blant annet fordi lærerne er redde for å være forkynnende.

Samtidig lar Skam-seerne seg følelsesmessig engasjere i Sanas liv som troende. En som kaller seg ateist, skriver på Skam-sida at vedkommende har gleda seg til denne sesongen for å forstå noen som er annerledes enn det han/hun selv er. «Mistenker nå at jeg kan glede meg enda mer til å få se hvor like vi er», skriver ateisten.

LES OGSÅ: Den siste Skam-sesongen kan knuse fordommer 

Mange spørsmål

Vi så den samme religionsinteressen i forrige sesong, da seerne brukte­ Skam-fora på nettet til å diskutere blant annet bibelsyn, ­religiøse symboler og ­kirkens forhold til homofile.

Minhaj Ungdom, en av de største muslimske ungdomsorganisasjonene, forteller til NRK at de merker at Skam har gjort ungdom nysgjerrige på islam. De får mange spørsmål, om hijab-bruk, bønne-appen Sana bruker, og hvordan selve bønnen skal gjennomføres.

I Aftenposten skrev nylig kristne Marte Elvira Rolvsjord at også hun kjenner seg igjen i Sana og hvordan hun opplever å være ung og troende. «Vi trenger en som balanserer et stereotypisk, norsk ungdomsliv med religion», skriver hun.

Ikke berøringsangst

Serie­skaper Julie Andem har det stikk motsatte av berøringsangst for religion og tro. Å velge Sana som hovedperson og la islam bli en viktig del av handlingen i seriens siste sesong, er modig, men gir samtidig mulighet for økt forståelse. Og seerne engasjerer seg, kanskje nettopp fordi den yngre generasjonen ikke har den samme berøringsangsten for religion som de voksne har, som Ingrid Rosendorf Joys påpeker i dagens avis.

Samtidig viser spørsmålene som blir stilt i sosiale medier, at det fortsatt er mye uvitenhet rundt hvordan andre utøver sin religion. Her kan Skam være med på å gi innsikten som KRLE-­faget sliter med å formidle, i frykt for å ikke være nøytrale. Det gjelder ikke minst hvordan det føles å være ung og religiøs i dag.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar