Kultur

Angriper uforståelige lærebøker

Elev Selma Finstad Lier er enig med Harald Eias kritikk av KRLE-bøkene. – Forfatternes frykt for forkynnelse kan ende opp i faktaoppramsinger, sier ekspert.

Tidligere denne uka gikk komiker Harald Eia hardt ut mot læremateriellet i KRLE-faget i Mandagsklubben på TVNorge. Han kritiserer det uforståelige språket i datterens KRLE-bok, og mener det er så alvorlig at det forsterker frafallet i skolen. Han vil reise en debatt om språket i norske lærebøker.

– Jeg finner stadig eksempler på det Eia påpeker, sier elev Selma Finstad Lier.

I fjor vant hun som 10. – klassing tekstkonkurransen Finnes det en gud? - til Aschehougs nye læreverk i KRLE, Store spørsmål. Nå går hun på Askim videregående skole.

– Språket har blitt enda verre i bøkene på videregående. Jeg og mine medelever sitter stadig og sukker over språklige ting vi ikke skjønner. Heldigvis kan vi gå til lærerne og få det forklart, men Harald Eia har et viktig poeng, sier Lier.

LES MER: Hadia Tajik forsvarer KRLE

Redd for forkynnelse

– En naturfaglærer som viser engasjement og får elevene til å løpe rundt i skogen for å utforske naturen, blir heiet frem. En KRLE-lærer som skaper et tilsvarende engasjement og interesse for religiøs aktivitet hos elevene, vil sjelden møte en tilsvarende begeistring hos alle foreldre, mener Inger Margrethe Tallaksen.

Hun er førstelektor i KRLE ved Universitetet i Agder, og underviser kommende KRLE-lærere. Tallaksen mener både KRLE-lærere og lærebokforfatterne strever med å balansere stoffet, ut fra en redsel for at det de formidler blir definert som forkynnelse.

LES MER: Verdislag i Ap om KRLE

Tannløst

– Det ender ofte opp i en oppramsing av sentrale begrep. Men religion er ikke bare en rekke med dogmer, det bør gjøres levende. Mange KRLE-lærere, og særlig de som selv har et tydelig livssyn, blir ofte redde for å engasjere seg personlig. I møte med den balansegangen, kan hele undervisningen fort bli faktabasert og tannløs, sier hun.

Tallaksen har forståelse for Eias kritikk.

– Han tenker nok først og fremst på vanskegraden i teksten, noe som henger sammen med at den blir svært faktaorientert.

Hun ser på KRLE-faget som en stor berikelse for å skape dynamikk og engasjement blant elevene, gjennom å skape dialog om de store spørsmålene.

– Men kravet til nøytralitet kan være hemmende. Lærebokforfatterne blir ofte enda mer forsiktige enn lærerne. De holder seg derfor streng til faktabasert kunnskap, også fordi de aldri vet hvilken oppfølging lærematerialet får rundt omkring i klasserommene. En oppramsing av begreper og fakta blir ikke en sakssvarende formidling av verken kristendom eller andre religioner, mener Tallaksen.

Truffet en nerve

Olav Hove er KRLE-lærer og en av forfatterne av Aschehougs nye læreverk for ungdomsskolen, Store spørsmål. Han har også fått med seg Eias kritikk.

– De eksemplene han kommer med, høres ikke bra ut. Han har nok truffet en nerve, sier Hove.

Som lærer opplever han at læreverk, ikke bare i KRLE, kan ende opp i faktaoppramsing.

– Det er lett å falle i en grøft der du ender opp i kompromisser, som leder til at man nedprioriterer resonnementer og verdispørsmål, og at det blir en overvekt av fakta. I KRLE er man også bundet opp til et kompetansemålsvelde som er både ambisiøst og detaljert. 56 konkrete kompetansemål kan legge hemmende føringer på undervisningen, sier han.

Han skjønner godt at KRLE-lærere er redde for å havne over i forkynnelse.

– Det er viktig å ta tak i kjernestoffet for hver enkelt religion, og behandle det med respekt. I det nye verket har vi vektlagt fortellingene fra de ulike religionene, for eksempel Jesu lignelser. Det må selvfølgelig også gjøres med objektivitet, sier Hove.

Viktig fag

Hove registrerer at i en skolehverdag med mye oppmerksomhet rundt realfag, kan KRLE-faget bli en salderingspost.

– Det er et lite, men viktig fag. Jeg underviser på en skole med sterkt flerkulturelt innslag. Jeg opplever KRLE som et glimrende verktøy for å skape religiøs dialog – og forståelse kulturer i mellom. Når man drøfter de store spørsmålene, både religiøst og filosofisk, er det berikende å få innspill fra elever med høyst ulik bakgrunn, forteller Hove.

Han ser at det krever påpasselighet å presentere slikt stoff overfor 14-16 åringer.

– Utfordringen er å treffe alle, uansett språklig og kulturell bakgrunn. Men man må ikke bli for forsiktig i å vise til kjernestoffet. Å lese Juleevangeliet er helt klart innenfor, mener Olav Hove.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur