Morfars papirbåter
Som mange norske lærere satt min morfar i fengsel under krigen. Jula 1943 ga han sine fem barn den minste og største julegaven.
Hvert år når jeg ordner julegaver til mine barn, tenker jeg på morfars papirbåter. Gaven han ga sine barn under krigen. Bildet er tatt under krigen, men brukt som et illustrasjonsfoto.
Scanpix
Berit Aalborgs kommentar ble opprinnelig publisert i 2016.
Vi som tilhører etterkrigsgenerasjonen, vokste opp med utallige historier om krigen. Slik har årene 1940–1945 brent seg inn i vår bevissthet: Vi har lært om den tyske okkupasjonen. Om gutta på skauen. Om motstandbevegelsen. Og ikke minst: Om alle som kom i fengsel. Noen ble sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. Andre satt i norske fengsel, slik min morfar Haldor.
Min mors familie bodde på ei lita øy sør for Bodø. Morfar var overlærer på skolen, og en av to–tre lærere i det lille øysamfunnet. Et trangt sund unna ligger neste lille øy: Nordarnøy. Der lå et av de største tyske batteriene i Nordland. De to øyene var derfor fulle av tyskere som kontrollerte båtleia inn mot Bodø. Det var til og med SS-offiserer på den lille øya. En overlærer som ikke fulgte direktivene om «vennligsinnet undervisning», og som må ha vært mistenkt for å gjemme flyktninger på låven sin, var i søkelyset blant NS-folk og tyske offiserer på øyene.
