Når det gjelder nye juleplater, er tendensen at klassiske utgivelser fortsetter å øke, mens antallet nye utgivelser med populærmusikalske utøvere er dalende. Kanskje er klassiske utøvere flinkere til å bringe nytt liv i gamle og uslitelige juleoratorier og kantater, enn hva pop-artistene evner å heve tradisjonelle julesanger?
Tradisjoner
Nyskrevne julesanger er mangelvare. Det er jo så mye bra fra før. Dessuten er jula og førjulstiden for de fleste tett knyttet til minner og tradisjoner. Ikke minst gjennom julesanger man vokste opp med. Hvem glemmer vel hvordan «Glade jul», «Deilig er jorden», «Musevisa» og Bachs juleoratorium fyrte opp under juleforventningen og julestemningen. Det er dette dagens voksne, som står for julemusikken, vil gjenskape for egne barn og barnebarn. Og da hører også julebudskapet med, enten man kaller seg kristen eller ikke. Det er ikke bare Aasmund Nordstoga som vil si han blir mer religiøs i jula. På den nye juleplata sammen med Gunnhild Sundli står julebudskapet sentralt.
[ LES ANMELDELSE AV ÅRETS VIKTIGSTE JULEPLATER HER ]
Utsolgt
Med mindre man ikke er spesielt interessert i nyskrevne julesanger, og nye tolkninger av gamle, er det lite som taler for å bruke mye penger på platene som her er omtalt. Noen få unntak finns, med nye grep som tar tak i oss på en ny måte. Også gjennom tekster som tar tiden vi lever i på pulsen.
Det er uansett julemusikk fremført live, stort sett i landets kirker, som er den store vinneren. Konsertene med for eksempel Ole Edvard Antonsen, Oslo Gospel Choir, Nordic Tenors, Helene Bøksle, Hanne Krogh, Rune Larsen, Sølvguttene, Oslofilharmonien, Nidarosdomens guttekor og KGs julekonserter, er i stor grad utsolgt. Det er fantastisk.
LES OGSÅ: – Vi blir mer religiøse i jula enn ellers i året
Kirkerom
At artistene og byråene deres fremdeles betaler mindre for å leie kirker enn konserthus, blir likevel mest av alt en vinn-vinn-situasjon, også for kirkene. Kirkerom som i adventstiden ikke sjelden står halvtomme, fylles til siste sete. Publikum får julesanger og julestemning fra proffe artister. Artister som stort sett ikke tjener all verden, får en mulighet til å spe på lønna. Konsertene koster penger, men mindre enn hva det koster å se Mary Poppins på teater.