VÅR FAR I HIMMELEN!
LA NAVNET DITT HELLIGES.
LA RIKET DITT KOMME.
LA VILJEN DIN SKJE PÅ JORDEN SLIK SOM I HIMMELEN.
GI OSS I DAG VÅRT DAGLIGE BRØD,
OG TILGI OSS VÅR SKYLD, SLIK OGSÅ VI TILGIR VÅRE SKYLDNERE.
OG LA OSS IKKE KOMME I FRISTELSE,
MEN FRELS OSS FRA DET ONDE.
FOR RIKET ER DITT OG MAKTEN OG ÆREN I EVIGHET.
AMEN.
Les også: Ungdom vil ha tilbake gammel fadervår
Bønnen reflekterer i stor grad vilkårene som Jesu første disipler levde under: et enkelt liv i etterfølgelse og i forventning om at denne verden snart ville forgå.
Men det er verd å merke seg at de tre første bønnene ikke gjelder «oss», men Gud. Det sier noe om en prioritering og kan kanskje sees som en refleks av det første budet om å elske Gud over alle ting».
REIDAR HVALVIK, PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
Vår Far i himmelen.
Min jordiske far er død. Du er vår Far i himmelen og på jorden. Du hører når jeg sier pappa.
ARNFINN LØYNING, SENIORRÅDGIVER I FRIKIRKEN
At Gud, som er himmelens og jordens skaper, vil være vår Far, gjør oss til det største vi kan bli; Guds barn. Selv om bønnen er personlig, er den ikke individualistisk. Det handler ikke bare om meg og mitt, men om oss og vårt. Jeg er en del av Guds familie på jord og ber denne bønnen på vegne av oss alle.
EGIL SVARTDAHL, PASTOR, PINSEBEVEGELSEN
Denne tiltalen (og enda mer «Fader vår») er høytidelig, mens Lukas-versjonen av bønnen bare har det ene ordet «Far». Det siste gjenspeiler Jesu bruk av det aramaiske abba («pappa») i hans bønnespråk. Ved å lære disiplene å tiltale Gud som Far, inviteres de til å opptre som barn i forhold til Gud. Det sier noe om menneskets avhengighet av Gud – i motsetning til forestillingen om at vi klarer oss best selv.
REIDAR HVALVIK, PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
La navnet ditt helliges, ...
ARNFINN LØYNING, SENIORRÅDGIVER I FRIKIRKEN
EGIL SVARTDAHL, PASTOR, PINSEBEVEGELSEN
... la riket ditt komme, ...
I kristelig språkbruk forstås Guds rike ofte som synonymt med kirken, men slik er det ikke i Jesu forkynnelse. Der er Guds rike primært noe som hører fremtiden til, knyttet til Jesu gjenkomst og denne tidsalders slutt.
Den andre bønnen i Fadervår er derfor først og fremst en bønn om at Gud må opprette sitt fullkomne rike og dermed gjøre slutt på urett, lidelse og nød. Det er altså en eskatologisk («endetid-teologisk») bønn, en bønn om at Gud må komme å sette alle ting i rette stand.
Et slikt håp og en slik bønn er gjengitt i Åpenbaringens siste kapittel: «Kom, Herre Jesus!».
REIDAR HVALVIK, PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
La alt det du drømmer om, bli vår drøm. Alt det du lengter etter, bli vårt mål.
MARIANNE BRASETH, ANSATT I UNGDOM I OPPDRAG, SKJÆRGÅRDSHEIMEN
Hva er nå Guds rike? Vi svarer: Det er ikke noe annet enn det vi før har hørt om i troens artikler, nemlig at Gud har sendt sin sønn, vår Herre Kristus, til verden. Guds rike kommer nemlig til oss på en dobbelt måte. For det første kommer det her i tiden ved Ordet og troen. For det annet kommer det i evigheten ved beskuelsen.
MARTIN LUTHER, TYSK REFORMATOR OG TEOLOG (1483-1546)
... la viljen din skje på jorden som i himmelen.»
Gud vet best for meg, for verden og for alle. Likevel vil jeg helst bestemme selv. Uten egen vilje ville jeg vært en robot. Så får jeg stå i denne kampen, mellom Guds gode vilje og min egenrådighet, trass og mine feilslåtte forsøk på å løfte meg selv etter håret.
ESPEN ANDREAS HASLE PREST I MANGLERUD KIRKE OG TIDLIGERE LEDER I ACTA - BARN OG UNGE I NORMISJON
Så sant vi vil være kristne, kan vi ikke vente annet enn at vi får djevelen med alle hans engler og verden til fiender. Derfor er det her like nødvendig som noe annet sted at vi stadig ber: Kjære Far, la din vilje skje, og ikke djevelens og våre fienders vilje.
MARTIN LUTHER TYSK REFORMATOR OG TEOLOG (1483-1546)
Gi oss i dag vårt daglige brød, ...
ESPEN ANDREAS HASLE PREST I MANGLERUD KIRKE OG TIDLIGERE LEDER I ACTA - BARN OG UNGE I NORMISJON
Jeg har allerede spist for mye, Gud. Hvorfor deler du så ulikt? For at vi skal dele med hverandre, sier du? Forstår poenget.
ARNFINN LØYNING SENIORRÅDGIVER I FRIKIRKEN
MARIANNE BRASETH ANSATT I UNGDOM I OPPDRAG, SKJÆRGÅRDSHEIMEN
Ordet «daglig» har for meg alltid pekt på nøysomhet. Bønnen inviterer oss til å be om det vi trenger, men ikke om overflod, ikke om å eie i mengder. Derfor er bønnen også et sterkt korrektiv til materialisme, og en invitasjon til en realistisk tillit til Guds omsorg.
ANN HELEN FJELDSTAD JUSNES PÅTROPPENDE BISKOP I SØR-HÅLOGALAND
... og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Tilgi oss ... Manglende tro, treghet med å be, kroppslig tøylesløshet, selvopptatthet, misunnelse, hat og ærgjerrighet.
DIETRICH BONHOEFFER TYSK PASTOR, TEOLOG OG MOTSTANDSSOLDAT UNDER 2. VERDENSKRIG (1906-1945)
Den første delen av bønnen er lett. Jeg vet at jeg trenger tilgivelse og jeg vet at Gud tilgir. Den andre delen ikke alltid like lett. Jeg trenger å bli minnet på å tilgi.
LINN SÆBØ RYSTAD STIPENDIAT PÅ DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
C. S. LEWIS FORFATTER OG TROSFORSVARER (1898-1963)
Det er verd å merke seg at denne bønnen kommer direkte i forlengelsen av bønnen om det daglige brød. Det sier trolig noe om at bønnen om tilgivelse er like nødvendig som maten vi trenger for å leve.
REIDAR HVALVIK PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
Og la oss ikke komme i fristelse, ...
Når denne bønnen har fått ny ordlyd i Bibel 2011, skyldes det at den eldre formuleringen («... led oss ikke inn i fristelse») kunne forstås slik at Gud ledet mennesker inn i fristelse – noe Jakobs brev uttrykkelig sier at Gud ikke gjør (Jakobs brev 1,13).
REIDAR HVALVIK PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
Selv om vi har fått forlatelse og en god samvittighet og er helt frikjent, så er dog livet slik at en kan stå i dag og falle i morgen. Derfor må vi ikke slå oss til ro med at vi nå er fromme og står med en god samvittighet for Gud.
MARTIN LUTHER TYSK REFORMATOR OG TEOLOG (1483-1546)
... men frels oss fra det onde.
Her er frelse forstått som befrielse fra ondskapen. Også her er det nok i særlig tenkt på endetidens ondskap og forfølgelser. Det er en bønn om å bli bevart gjennom prøvelser og alle former for ondskap i denne verden.
REIDAR HVALVIK PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
LINN SÆBØ RYSTAD STIPENDIAT PÅ DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
For riket er ditt, og makten og æren, i evighet.
EGIL SVARTDAHL PASTOR, PINSEBEVEGELSEN
REIDAR HVALVIK PROFESSOR VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTETET
Martin Luther tok ikke med dette leddet i sin gjennomgang av Vår Far. I de eldste grunntekstene er ikke dette leddet med, men i tekster forskere regner har opphav fra år 90 etter Kristus (skriften som kalles Didaché), er leddet tatt med.
Amen.
Det hebraiske ordet Amen kan oversettes «det er sant», «la det skje» og er uttrykk for en bekreftelse på noe som er sagt. Slik brukes det f.eks. som folkets svar på levittenes bønn i Første Krønikerbok 16,36. «Amen» er derfor strengt tatt noe man ikke sier som avslutning av egen bønn, men som tilsvar til andres bønn. Også dette ordet gjenspeiler gudstjenestelig bruk og er dermed et uttrykk for Fadervårs bruk som fellesskapsbønn.
